Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Hiskias reform
29Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Abia og var datter av Sakarja.  2 Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans ættefar David hadde gjort.  3 I det første året han regjerte, i den første måneden, åpnet han igjen dørene til Herrens hus og satte dem i stand.  4 Så sendte han bud etter prestene og levittene, samlet dem på den åpne plassen mot øst  5 og sa til dem:
        «Hør på meg, levitter! Nå må dere hellige dere selv og hellige huset til Herren, deres fedres Gud, og få urenheten ut av helligdommen!
 6 For våre fedre har båret seg troløst at. De har gjort det som er ondt i Herrens øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.  7 De har tilmed stengt dørene til forhallen og slokket lampene; de har ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer for Israels Gud i helligdommen.  8 Derfor er Herrens harme kommet over Juda og Jerusalem. Han har overgitt folket til redsel, ødeleggelse og spott, som dere kan se med egne øyne.  9 Se, våre fedre er falt for sverd, våre sønner og døtre og koner er i fangenskap. 10 Nå har jeg tenkt å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss. 11 Slå dere ikke til ro, mine sønner! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og ofre til ham.»
   
12 Da tok levittene fatt på arbeidet. Av Kehat-sønnene var det Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av Merari-sønnene Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel, av Gersjon-sønnene Joak, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joak, 13 av Elisafan-sønnene Sjimri og Je’uel, av Asaf-sønnene Sakarja og Mattanja, 14 av Heman-sønnene Jehuel og Sjimi, og av Jedutun-sønnene Sjemaja og Ussiel. 15 De samlet sine brødre og helliget seg, og så gikk de inn og renset Herrens hus, slik kongen hadde påbudt etter Herrens ord.
   
16 Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. Alt urent som de fant i Herrens tempel, bar de ut i forgården. Der tok levittene imot det og førte det ut til Kedron-dalen. 17 Den første dagen i den første måneden begynte de å hellige seg, og den åttende dagen gikk de inn i forhallen til Herrens hus. Så helliget de templet i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
   
18 Da gikk de inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alt som hører til, og skuebrødsbordet med alt som hører til. 19 Alle de kar som Akas i sin troløshet vanhelliget da han var konge, har vi satt i stand og helliget, og nå står de foran Herrens alter.»
   
20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens stormenn og gikk opp til Herrens hus. 21 De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for folket i Juda. Og kongen bød Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter. 22 De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret, og det samme gjorde de med lammene. 23 Siden førte de syndoffer-bukkene fram for kongen og menigheten. De la sine hender på dem, 24 og prestene slaktet dem og stenket blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele folket.
   
25 Så lot han levittene stille seg opp i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer, slik som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet. For det var Herren selv som hadde gitt dette påbud gjennom sine profeter. 26 Levittene stod der med de instrumentene David hadde bestemt, og prestene med trompeter. 27 Da bød Hiskia at brennofferet skulle bæres fram på alteret. Og samtidig som ofringen begynte, stemte de i sangen for Herren, til tonene av trompetene og de instrumentene David, Israels konge, hadde bestemt.
   
28 Hele menigheten kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt. 29 Da de var ferdige med ofringen, falt de på kne og bøyde seg i tilbedelse, både kongen og alle som var sammen med ham. 30 Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge Herren med ord av David og seeren Asaf. Og de priste ham med glede og bøyde seg i tilbedelse.
   
31 Da tok Hiskia til orde og sa: «Nå har dere hendene fulle av gaver til Herren. Kom da hit og før slaktoffer og takkoffer fram til Herrens hus!» Og menigheten kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som kjente seg drevet til det, hadde også brennoffer med seg. 32 Tallet på brennofferdyrene som menigheten bar fram, var: sytti okser, hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren. 33 De andre offergavene var seks hundre okser og tre tusen sauer. 34 Men det var ikke prester nok til å flå alle offerdyrene. Derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var fullført og alle prestene hadde helliget seg. For levittene hadde vært mer villige til å hellige seg enn prestene. 35 Det var da også en mengde brennoffer å bære fram, foruten fettet av måltidsofrene og drikkofferet som hørte til brennofrene. Slik ble tjenesten i Herrens hus ordnet igjen. 36 Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket; for alt hadde skjedd så fort.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.