Folket holder påske
1 Hiskia sendte bud omkring i hele Israel og Juda, han skrev også brev til Efraim og Manasse, om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud. 2 Kongen, stormennene og hele forsamlingen i Jerusalem var blitt enige om å holde påske i den andre måneden. 3 De kunne ikke gjøre det til rett tid; for det var ikke mange nok prester som hadde helliget seg, og folket var ennå ikke samlet i Jerusalem. 4 Både kongen og hele forsamlingen syntes det var riktig å gjøre det slik. 5 Derfor besluttet de å sende ut en kunngjøring i hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at folk skulle komme og holde påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud. For det var få som hadde holdt den etter forskriftene.
6 Etter kongens ordre dro ilbud rundt i hele Israel og Juda med brevene fra kongen og stormennene:
«Israelitter, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den resten av dere som har sluppet unna assyrerkongens hånd. 7 Vær ikke som fedrene og brødrene deres! De var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Da overga han dem til ødeleggelse, slik dere selv ser. 8 Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Rekk Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 For hvis dere vender om til Herren, skal brødrene og barna deres møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vender ikke sitt ansikt bort fra dere om dere vender om til ham.»
10 Ilbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og hånte dem. 11 Likevel var det noen fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda var Guds hånd virksom, slik at folket helhjertet gjorde som kongen og stormennene hadde påbudt etter Herrens ord.
13 En stor folkemengde samlet seg i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden. Det ble en svært stor forsamling. 14 De gikk i gang med å fjerne de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelsesaltrene tok de og kastet i Kedron-dalen. 15 Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene var skamfulle, og de helliget seg og kom med brennoffer til Herrens hus. 16 De sto på plassene sine, slik det var bestemt i loven til gudsmannen Moses. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem.
17 Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle dem som ikke var rene, for å hellige dem til Herren. 18 For en stor del av folket, mange fra Efraim og Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg. Likevel spiste de påskelammet, i strid med forskriftene. Hiskia ba for dem og sa: « Herren er god, han vil bringe forsoning 19 til hver den som av hele sitt hjerte søker Gud Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke oppfyller kravene som gjelder for renhet i helligdommen.» 20 Og Herren bønnhørte Hiskia og helbredet folket.
21 Israelittene som var i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Og levittene og prestene lovpriste Herren av all kraft dag etter dag. 22 Hiskia roste alle de levittene som hadde vist god forstand i Herrens tjeneste. I sju dager feiret de høytiden. De slaktet fredsoffer og takket Herren, sine fedres Gud. 23 Men så ble hele forsamlingen enig om å holde høytid i sju dager til, og de feiret også disse sju dagene med glede.
24 Kong Hiskia av Juda ga forsamlingen tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene ga tusen okser og ti tusen sauer. Svært mange prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene og levittene og alle dem som var kommet sammen fra Israel. Det samme gjorde innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. 26 Gleden var stor i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke hendt i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til himmelen, til hans hellige bolig.