Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Påskefeiringen fornyes
30Hiskia sendte bud omkring i Israel og Juda. Til Efraim og Manasse skrev han også brev og sa at de måtte komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.  2 Kongen og hans stormenn og hele menigheten var blitt enige om å feire påske i den andre måneden.  3 De kunne ikke gjøre det med det samme; for det var ikke prester nok som hadde helliget seg, og folket var ikke samlet i Jerusalem.  4 Både kongen og hele folket syntes dette var rett.  5 Derfor besluttet de å sende ut et opprop til hele Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, at folk skulle komme og holde påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud. For de hadde ikke feiret den høytiden i samlet flokk, slik det er foreskrevet.
   
 6 Sendebudene løp nå av sted med brevene fra kongen og hans stormenn. Etter kongens ordre drog de omkring i hele Israel og Juda og sa: Israelitter, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere, en rest som er sluppet ut av assyrerkongens hånd.  7 Vær ikke som fedrene og brødrene deres! De bar seg troløst at mot Herren, deres fedres Gud, så han lot dem gå til grunne, som dere selv kan se.  8 Vær nå ikke stridlynte som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.  9 For når dere vender om til Herren, skal deres brødre og sønner møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, så sant dere vender om til ham.
   
10 Sendebudene løp omkring fra by til by i Efraim og Manasse og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem. 11 Det var bare noen få fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda var Guds hånd virksom, og han gav folket ett sinn, så de fulgte det påbud kongen og stormennene hadde gitt etter Herrens ord.
   
13 Så samlet det seg da en stor folkemengde i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden. Det ble en veldig forsamling. 14 De gikk i gang med å fjerne de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelsesaltrene tok de og kastet i Kedron-dalen. 15 Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene var skamfulle. De helliget seg og kom med brennoffer til Herrens hus. 16 De stilte seg på den plass de skal ha etter det som er foreskrevet i loven av gudsmannen Moses. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem.
   
17 Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunne vies til Herren. 18 For en stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg. De spiste påskelammet uten å bry seg om det som var foreskrevet. Men Hiskia bad for dem og sa: «Herren er god; han vil nok tilgi 19 hver den som av hele sitt hjerte vil søke Herren Gud, fedrenes Gud, selv om han ikke er ren slik det kreves i helligdommen.» 20 Og Herren bønnhørte Hiskia og sparte folket.
   
21 Slik feiret de israelittene som var i Jerusalem, de usyrede brøds høytid i sju dager, og de gjorde det med stor glede. Levittene og prestene lovet og priste Herren dag for dag til tonene av kraftige instrumenter. 22 Hiskia talte vennlig til alle de levittene som hadde vist seg særlig dyktige i Herrens tjeneste. I sju samfulle dager feiret de høytiden. De slaktet måltidsoffer og lovpriste Herren, fedrenes Gud. 23 Men så ble hele menigheten enig om å holde høytid i sju dager til, og det gjorde de med glede.
   
24 Juda-kongen Hiskia gav menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene gav dem tusen okser og ti tusen sauer. En mengde prester helliget seg, 25 og hele menigheten i Juda gledet seg sammen med prestene og levittene. Det samme gjorde alle de som var kommet sammen fra Israel, og innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. 26 Gleden var stor i Jerusalem; for noe slikt hadde ikke hendt der siden den tid Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde opp til himmelen, til Guds hellige bolig.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.