Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Josjia reformerer gudsdyrkelsen
34Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.  2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre.
   
 3 I sitt åttende regjeringsår, da han ennå var en ung mann, begynte han å søke sin ættefar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera-pæler og utskårne og støpte gudebilder.  4 I hans nærvær rev de ned altrene for Ba’al-gudene, og røkelsesaltrene som stod oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-pælene og de utskårne og støpte bildene slo han i stykker. Han knuste dem til støv og strødde det på gravene til folk som hadde ofret til dem.  5 Prestenes ben brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem.  6 Og rundt omkring i byene i Manasse, Efraim og Simeon, ja helt til Naftali, på de åpne plassene der,  7 rev han ned altrene og Asjera-pælene og slo i stykker de utskårne bildene og knuste dem til støv. I hele Israel hogg han ned alle røkelsesaltrene. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
   
 8 I Josjias attende regjeringsår, da han hadde renset landet og templet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, sammen med byhøvdingen Ma’aseja og kansleren Joak, sønn av Joakas, av sted for å sette i stand Herren hans Guds hus.  9 Da de kom til øverstepresten Hilkia, gav de ham de pengene som var kommet inn til Guds hus, alt det de levittene som holdt vakt ved dørene, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim og hele resten av Israel, fra hele Juda og Benjamin og fra innbyggerne i Jerusalem. 10 De gav pengene til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de gav dem videre til håndverkerne som arbeidet i templet for å utbedre skadene og sette det i stand, 11 til tømmermennene og bygningsfolkene, til innkjøp av hogne steiner og trevirke til tverrbjelker, og til å tømre opp igjen de bygningene som Juda-kongene hadde latt forfalle. 12 Mennene arbeidet trofast på verket, under tilsyn av levitter som skulle lede dem: Jahat og Obadja av Merari-sønnene og Sakarja og Mesjullam av Kehat-sønnene. Alle levitter som forstod seg på musikkinstrumenter, 13 hadde tilsyn med bærerne og ledet alle dem som utførte arbeid av forskjellig slag. Andre levitter var skrivere, arbeidsformenn og dørvoktere.
   

Lovboken som ble funnet
14 Da de tok fram pengene som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov som var gitt ved Moses. 15 Da tok Hilkia til orde og sa til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en lovbok i Herrens hus.» Og han gav boken til riksskriveren. 16 Sjafan gikk til kongen med den, og samtidig gav han denne melding: «Dine tjenere gjør alt det som er pålagt dem. 17 De har tømt ut de pengene som fantes i Herrens hus, og gitt dem til tilsynsmennene og arbeidslederne.» 18 Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og han leste opp av boken for kongen.
   
19 Da Josjia hørte det som stod i loven, flerret han klærne sine. 20 Så gav han denne befaling til Hilkia og til Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: 21 «Gå og søk råd hos Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For stor er Herrens harme som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens bud og ikke gjort alt det som er skrevet i denne boken.»
   
22 Da gikk Hilkia og kongens menn til Hulda, en kvinnelig profet, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, Harkas’ sønn, han som hadde tilsyn med klærne. Hulda bodde i Nybyen i Jerusalem. De la saken fram for henne, 23 og hun sa til dem:
        «Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg:
24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor her, alle de forbannelser som er skrevet i den boken de har lest for Juda-kongen. 25 For de har gått bort fra meg og tent offerild for andre guder. Slik har de vakt min harme med sine henders verk. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slokne. 26 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. 27 Og du ble ydmyk og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dem som bor her. Fordi du bøyde deg for meg og flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg også hørt, lyder ordet fra Herren. 28 Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du samles med dem i graven. Du skal slippe å se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dem som bor her.»
        Med dette svaret kom de tilbake til kongen.
29 Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Så gikk han opp til Herrens hus, og hver mann i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham: prestene og levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alt det som stod i paktsboken som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen stod på sin plass og sluttet en pakt for Herrens åsyn: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, lovbud og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik skulle de oppfylle alle paktens ord som var skrevet i denne boken. 32 Så lot han alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud. 33 Josjia fjernet all styggedommen fra alle israelittenes landområder, og sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra Herren, fedrenes Gud.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.