Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Feiringen av påskefesten
35Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.  2 Kongen satte prestene til de oppgavene de skulle ha, og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus.  3 Til levittene som skulle undervise hele Israel, og som var innviet til Herren, sa han: «Sett den hellige kiste i det huset som Israels konge Salomo, sønn av David, har bygd. Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene. Nå skal dere tjene Herren deres Gud og hans folk Israel.  4 Gjør dere ferdige, hver i sin familie og sitt skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet.  5 Still dere opp i helligdommen etter de familiegrupper deres brødre av folket utgjør, en levittfamilie for hver gruppe.  6 Så skal dere slakte påskelammet, hellige dere og gjøre alt i stand for deres brødre. Gjør det slik som Herren har sagt gjennom Moses.»
   
 7 Josjia gav lekfolket småfe, lam og kje, i et antall av tretti tusen, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, og dessuten tre tusen okser. Dette gav kongen av sin egen eiendom.  8 Også hans stormenn kom med frivillige gaver til folket og prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde overoppsyn med Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre påskelam og tre hundre okser.  9 Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je’iel og Josabad, de fremste blant levittene, gav levittene fem tusen påskelam og fem hundre okser.
   
10 Da det således var gjort i stand til gudstjenesten, stilte prestene seg på sin plass og like ens levittene, skift for skift, slik kongen hadde påbudt. 11 Påskelammene ble slaktet, og prestene stenket noe av blodet på alteret, mens levittene flådde dyrene. 12 Det som skulle brukes til brennoffer, la de til side og gav det til familiegruppene av lekfolket, så de kunne bære det fram for Herren, slik det er foreskrevet i Moseboken. Likedan gjorde de med oksene. 13 Påskelammet stekte de over ilden, som det var foreskrevet, og det kjøttet som var gitt som hellige gaver, kokte de i gryter, kjeler og panner. Så skyndte de seg å bære det ut til hele lekfolket. 14 Siden laget de i stand til seg selv og til prestene. Arons sønner, prestene, var jo opptatt til langt på natt med å bære fram fettstykkene av brennofferet. Derfor laget levittene i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass slik som David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde bestemt, og dørvokterne stod ved hver sin port. De trengte ikke å forlate sin tjeneste; for noen av deres brødre, levittene, gjorde i stand til dem.
   
16 Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde påbudt. 17 De israelittene som var til stede den gang, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager. 18 En slik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene og levittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem. 19 Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.
   

Kong Josjias død
20 En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham. 21 Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» 22 Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
   
23 Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» 24 Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
   
26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov, 27 alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.