Feiringen av påskefesten
1 Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Kongen satte prestene til de oppgavene de skulle ha, og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus. 3 Til levittene som skulle undervise hele Israel, og som var innviet til Herren, sa han: «Sett den hellige kiste i det huset som Israels konge Salomo, sønn av David, har bygd. Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene. Nå skal dere tjene Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Gjør dere ferdige, hver i sin familie og sitt skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet. 5 Still dere opp i helligdommen etter de familiegrupper deres brødre av folket utgjør, en levittfamilie for hver gruppe. 6 Så skal dere slakte påskelammet, hellige dere og gjøre alt i stand for deres brødre. Gjør det slik som Herren har sagt gjennom Moses.»
7 Josjia gav lekfolket småfe, lam og kje, i et antall av tretti tusen, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, og dessuten tre tusen okser. Dette gav kongen av sin egen eiendom. 8 Også hans stormenn kom med frivillige gaver til folket og prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde overoppsyn med Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre påskelam og tre hundre okser. 9 Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je'iel og Josabad, de fremste blant levittene, gav levittene fem tusen påskelam og fem hundre okser.
10 Da det således var gjort i stand til gudstjenesten, stilte prestene seg på sin plass og like ens levittene, skift for skift, slik kongen hadde påbudt. 11 Påskelammene ble slaktet, og prestene stenket noe av blodet på alteret, mens levittene flådde dyrene. 12 Det som skulle brukes til brennoffer, la de til side og gav det til familiegruppene av lekfolket, så de kunne bære det fram for Herren, slik det er foreskrevet i Moseboken. Likedan gjorde de med oksene. 13 Påskelammet stekte de over ilden, som det var foreskrevet, og det kjøttet som var gitt som hellige gaver, kokte de i gryter, kjeler og panner. Så skyndte de seg å bære det ut til hele lekfolket. 14 Siden laget de i stand til seg selv og til prestene. Arons sønner, prestene, var jo opptatt til langt på natt med å bære fram fettstykkene av brennofferet. Derfor laget levittene i stand for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass slik som David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde bestemt, og dørvokterne stod ved hver sin port. De trengte ikke å forlate sin tjeneste; for noen av deres brødre, levittene, gjorde i stand til dem.
16 Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde påbudt. 17 De israelittene som var til stede den gang, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager. 18 En slik påskehelg var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt påske slik som Josjia gjorde det sammen med prestene og levittene og med hele folket i Juda, de fra Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem. 19 Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påskehelg ble feiret.
Kong Josjias død
20 En tid etter at alt dette hadde hendt, og Josjia hadde satt templet i stand, gjorde Neko, kongen i Egypt, en hærferd til Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia drog ut imot ham. 21 Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, du konge i Juda? Det er ikke deg jeg drar ut mot i dag, men mot det kongehus jeg ligger i strid med; og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Sett deg ikke opp mot Gud som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» 22 Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han ville gjøre seg fri ved å kjempe mot ham. Og han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men gikk til kamp mot ham på Megiddo-sletten.
23 Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til sine menn: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» 24 Mennene løftet ham da ned fra stridsvognen og satte ham over i en annen av vognene hans. De kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt der hans fedre lå, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia kvad en klagesang over ham. Alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og de fromme gjerninger han gjorde, i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov, 27 alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Israels og Judas konger.