Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Krønikebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Dronningen av Saba besøker Salomo 9Da dronningen av Saba fikk høre om Salomo, kom hun for å prøve ham med gåter. Hun kom til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar balsamoljer, mengder av gull og edelstener. Hun trådte fram for Salomo og snakket med ham om alt som lå henne på hjertet. 2 Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om. Det fantes ikke noe som var skjult for kongen så han ikke kunne gi henne svar. 3 Da dronningen av Saba fikk se Salomos visdom, huset han hadde bygd, 4 rettene på bordet hans, hoffmennene der de satt, tjenerne som vartet opp, og klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og prosesjonen når han gikk opp til Herrens hus, mistet hun helt pusten. 5 Hun sa til kongen: «Så var det da sant, det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og visdommen din! 6 Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke engang har fortalt meg halvparten om din store visdom. Du overgår alt jeg har hørt. 7 Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til visdommen din! 8 Velsignet være Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjær og vil holde folket oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem, for at du skal fremme rett og rettferd.» 9 Så ga hun kongen ett hundre og tjue talenter gull og en stor mengde balsamoljer og edelstener. Det har aldri siden vært slike mengder med balsamoljer i landet som det dronningen av Saba ga kong Salomo. 10 Mennene til Hiram og Salomo som hentet gull fra Ofir, hadde også med seg sandeltre og edelstener derfra. 11 Av sandeltreet fikk kongen laget trapper til Herrens hus og kongeborgen og lyrer og harper til sangerne. Noe lignende hadde aldri før vært å se i Juda. 12 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til gaver som takk for det hun hadde hatt med til kongen. Så brøt hun opp og dro hjem til sitt land sammen med tjenerne sine. Salomos rikdom 13 Det gullet som Salomo fikk inn på ett år, veide 666 talenter. 14 I tillegg kom avgiftene fra de handelsreisende og kjøpmennene som innførte varer. Også alle araberkongene og stattholderne i landet kom med gull og sølv til Salomo. 15 Kong Salomo fikk laget to hundre store skjold av hamret gull; til hvert skjold gikk det med seks hundre sjekel gull. 16 Han fikk også laget tre hundre små skjold av hamret gull; til hvert av dem gikk det med tre hundre sjekel gull. Alle disse skjoldene satte kongen i Libanon-skoghuset. 17 Kongen fikk også laget en stor trone av elfenben og kledde den med rent gull. 18 Tronstolen hadde seks trinn og en fotskammel av gull, som var festet til den. Det var armlener på begge sider av setet, og ved hvert av dem sto det en løve. 19 På de seks trinnene sto det tolv løver, seks på hver side. Maken til trone har aldri vært laget i noe annet kongerike. 20 Alle drikkekarene til kong Salomo var av gull, og alt utstyret i Libanon-skoghuset var av rent gull. Sølv ble ikke regnet for noe i Salomos dager. 21 For kongen hadde skip som gikk til Tarsis med noen av Hirams menn. En gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene hjem, lastet med gull og sølv, elfenben, apekatter og påfugler. 22 Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom. 23 Og alle jordens konger søkte til Salomo for å lytte til den visdommen som Gud hadde lagt ned i hjertet hans. 24 Hvert år kom de med gaver til ham, gjenstander av sølv og gull, kapper, våpen, balsamoljer, hester og muldyr. 25 Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og vogner og tolv tusen ryttere. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem. 26 Han hersket over alle kongene fra Eufrat til filisterlandet og helt til grensen mot Egypt. 27 Kongen gjorde sølv like vanlig i Jerusalem som stein, og sedertre like vanlig som morbærtrær i lavlandet. 28 De hentet hester til Salomo fra Egypt og fra alle andre land. 29 Det som ellers er å fortelle om Salomo, fra først til sist, står skrevet i profeten Natans bok, i profetiene av Ahia fra Sjilo og i seeren Iddos syner om Jeroboam, sønn av Nebat. 30 I førti år var Salomo konge i Jerusalem og regjerte over hele Israel. 31 Så gikk Salomo til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.