Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Josjia og bokrullen
22Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida og var datter av Adaja fra Boskat.  2 Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor i ett og alt, uten å vike av til høyre eller venstre.
   
 3 I sitt attende regjeringsår sendte kong Josjia riksskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens tempel. Han sa:  4 «Gå til øverstepresten Hilkia og be ham telle opp pengene som er kommet inn til Herrens tempel, de som dørvokterne har samlet inn hos folket.  5 Han skal gi pengene til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens tempel. Og de skal gi dem videre til håndverkerne som arbeider i Herrens tempel for å reparere skadene der,  6 til snekkerne, bygningsfolkene og murerne. Pengene skal også brukes til å kjøpe inn tømmer og hugget stein, så tempelet kan settes i stand.  7 Men det skal ikke holdes kontroll med pengene som er betrodd dem; for de farer ærlig fram.»
   
 8 Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i Herrens tempel.» Hilkia ga rullen til Sjafan, og han leste den.  9 Riksskriveren Sjafan gikk tilbake til kongen og meldte: «Dine tjenere har samlet de pengene som fantes i tempelet, og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus.» 10 Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bokrull. Og han leste opp fra den for kongen.
   
11 Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. 12 Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: 13 «Gå og søk råd hos Herren for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er Herrens harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt det som er foreskrevet oss.»
   
14 Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetkvinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, han som hadde tilsyn med kleskammeret. Hulda bodde i den nye bydelen i Jerusalem. De la saken fram for henne, 15 og hun sa til dem:
        Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg:
16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alt det som er nevnt i den bokrullen Juda-kongen har lest. 17 For de har forlatt meg og tent offerild for andre guder. Slik har de gjort meg rasende med sine handlinger. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slukne. 18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. 19 De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, så har jeg nå også hørt, lyder ordet fra Herren. 20 Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du bli forent med dem i graven. Dine øyne skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette stedet.
        Dette svaret brakte de tilbake til kongen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.