Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

< Forrige kapittelNeste kapittel >
24I Jojakims dager dro kong Nebukadnesar av Babel i krig, og Jojakim måtte underkaste seg ham i tre år. Men så gjorde han opprør mot ham.  2 Da sendte Herren imot ham herjende flokker av kaldeere, arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å gjøre ende på folket, slik Herren hadde forkynt gjennom sine tjenere profetene.  3 Det som skjedde med Juda, var helt etter Herrens ord. Slik ville han støte dem bort fra sitt ansikt på grunn av alle de syndene Manasse hadde gjort.  4 Han lot så mye uskyldig blod flyte at hele Jerusalem ble fylt med blod. Og det ville Herren ikke tilgi.
   
 5 Det som ellers er å fortelle om Jojakim og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.  6 Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
   
 7 Kongen i Egypt dro nå ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt land som tilhørte ham, fra Egypterbekken til elven Eufrat.
Nebukadnesar inntar Jerusalem
 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta og var datter av Elnatan fra Jerusalem.  9 Jojakin gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som hans far hadde gjort.
   
10 På den tid dro mennene til kong Nebukadnesar av Babel opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret. 11 Nebukadnesar kom selv til byen mens hans menn holdt den beleiret. 12 Da overga Juda-kongen Jojakin seg til kongen av Babel, sammen med sin mor og sine menn, høvdinger og hoffmenn. Og kongen av Babel tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår. 13 Nebukadnesar førte bort alle skattene i Herrens tempel og i kongens slott og brøt gullet av alle de gjenstandene som Israels konge Salomo hadde fått laget til Herrens tempel. Det gikk som Herren hadde sagt.
   
14 Han førte bort alt folket i Jerusalem, alle høvdingene og rikmennene, ti tusen fanger i alt, og alle håndverkerne og smedene. Bare de fattigste i landet ble tilbake. 15 Han førte Jojakin i eksil til Babel. Kongens mor og hans koner, hoffmennene og de mektigste menn i landet ble også ført bort fra Jerusalem til Babel. 16 Sju tusen rikmenn og ett tusen håndverkere og smeder, som alle var øvede krigere, ble ført i eksil til Babel av kongen der.
   
17 Så gjorde kongen av Babel Mattanja, Jojakins onkel, til konge etter ham og forandret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna. 19 Sidkia gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som Jojakim hadde gjort. 20 Fordi Herren var vred på Jerusalem og Juda, gikk det som det gjorde, og til sist kastet han dem bort fra sitt ansikt.
Juda-riket går under
Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

10. august 2022

Dagens bibelord

1. Peter 3,8–17

Les i nettbibelen

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. ... Vis hele teksten

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. 10Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. 11Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 13Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.