Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Enken og oljekrukken
4En kvinne som var enke etter en av profetdisiplene, ropte en gang til Elisja: «Din tjener, som var min mann, er død. Og du vet at din tjener fryktet Herren. Men nå kommer en som han skyldte penger, og vil ta begge sønnene mine til slaver.»  2 Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en liten krukke med olje.»  3 Da sa han: «Gå ut til alle naboene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i.  4 Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!»
   
 5 Kvinnen gikk fra ham, og hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte i.  6 Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «Rekk meg et kar til!» «Det er ikke flere», svarte han. Da sluttet oljen å renne.  7 Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
Kvinnen fra Sjunem og sønnen hennes
 8 En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som inntrengende ba ham om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han dro forbi.  9 En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. 10 La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
   
11 En dag profeten kom dit, tok han inn i takkammeret og la seg der. 12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne Sjunem-kvinnen!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. 13 Elisja sa til ham: «Si til henne: Hør, du har hatt mye bry for vår skyld. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale din sak for kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» 14 «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Hun har jo ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» 15 Da sa Elisja: «Rop på henne!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. 16 Profeten sa: «Når tiden er inne, skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke lyve for din tjenestekvinne!»
   
17 Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne. 18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin og onnefolket. 19 Da sa han til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til tjenestegutten. 20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middag; da døde han. 21 Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
   
22 Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene og et av eslene! Jeg må skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.» 23 Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «Vær ikke urolig!» 24 Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.»
   
25 Så dro kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! 26 Løp henne straks i møte og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til», svarte hun. 27 Men da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort. Men gudsmannen sa: «La henne være! Hun bærer på bitter sorg, men Herren har skjult det for meg og har ikke fortalt meg det.» 28 Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Sa jeg deg ikke at du ikke måtte vekke forhåpninger hos meg?»
   
29 Da sa Elisja til Gehasi: «Bind kjortelen om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» 30 Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da sto profeten opp og fulgte henne.
   
31 Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det kom ikke en lyd, og det var ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. 32 Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. 33 Han gikk da inn og stengte døren så han ble alene med gutten. Han ba til Herren, 34 og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da Elisja bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. 35 Elisja reiste seg opp igjen og gikk en gang fram og tilbake i rommet. Så steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
   
36 Elisja ropte på Gehasi og sa: «Rop på denne kvinnen fra Sjunem!» Han ropte på henne, og hun kom inn til ham. Da sa profeten: «Ta gutten din!» 37 Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.
Død i gryta
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryta og kok mat til profetdisiplene!» 39 En av dem gikk da ut på marken for å plukke urter. Han fant noen villranker og plukket kappen full av det som vokste på dem. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryta, uten at noen visste om det. 40 De øste opp, så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryta, gudsmann!» Og de kunne ikke spise det. 41 Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryta og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Brødunderet
42 En gang kom det en mann fra Baal-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i sekken. Da sa Elisja: «Gi det til folkene så de får spise.» 43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene så de får spise», gjentok Elisja. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.» 44 Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.