Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Neste kapittel >

David får høre at Saul er død
1Da Saul var død og David hadde vendt tilbake etter seieren over amalekittene, holdt han til i Siklag i to dager.  2 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og med jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg til jorden og hyllet ham.  3 David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Fra Israels leir, jeg slapp unna.»  4 Da sa David til ham: «Fortell hva som har skjedd!» Han svarte: «Krigsfolket flyktet fra slaget, mange av dem falt og mistet livet. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»  5 David spurte unggutten som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»  6 Gutten som meldte fra, svarte: «Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet. Der sto Saul og støttet seg på spydet sitt mens stridsvognene og rytterne trengte hardt inn på ham.  7 Han snudde seg og fikk øye på meg. Da ropte han på meg, og jeg svarte: Ja, her er jeg.  8 Han spurte så: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er amalekitt.  9 Da sa han: Still deg over meg og gi meg dødsstøtet! For jeg er i dødskrampe, men fortsatt i live. 10 Så gikk jeg bort til ham og ga ham dødsstøtet, for jeg skjønte at han ikke hadde kunnet overleve om han hadde falt. Jeg tok kronen han hadde på hodet, og ringen han hadde rundt armen, og brakte dem hit til min herre.»
   
11 Da tok David tak i klærne sine og flerret dem. Det samme gjorde alle mennene som var hos ham. 12 Helt til kvelden holdt de sørgehøytid og fastet og gråt over Saul og hans sønn Jonatan, over Herrens folk og Israels hus fordi de var falt for sverd.
   
13 Så spurte David unggutten som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.» 14 Da sa David til ham: «Hvordan kunne du våge å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?» 15 David ropte på en av sine unge menn og sa: «Kom hit og hugg ham ned!» Mannen slo ham i hjel, 16 og David sa: «Ditt blod kommer over ditt eget hode. For din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
David sørger over Saul og Jonatan
17 David stemte i denne likklagen over Saul og hans sønn Jonatan, 18 og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:
          
   
19 Din pryd, Israel,
          ligger nå drept på dine høyder.
          At krigere måtte falle!
          
   
20 Kunngjør ikke dette i Gat,
          gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater!
          Da ville filisternes døtre glede seg
          og de uomskårnes døtre juble.
          
   
21 Dere Gilboa-fjell,
          måtte det aldri falle
          dugg eller regn på dere,
          måtte markene aldri bære førstegrøde!
          For der lå tilsølte krigerskjold,
          Sauls skjold var ikke smurt med olje.
          
   
22 Uten blod av falne, uten fett av krigere
          vendte aldri Jonatans bue tilbake
          eller Sauls sverd umettet hjem.
          
   
23 Saul og Jonatan,
          elsket og avholdt i live,
          døden skilte dem ikke.
          Raskere var de enn ørner,
          sterkere var de enn løver.
          
   
24 Israels døtre, gråt over Saul,
          som kledde dere vakkert i purpur
          og smykket deres klær med gull!
          
   
25 At krigere måtte falle i kamp!
          Jonatan ligger drept på dine høyder.
          
   
26 Jeg sørger over deg,
          Jonatan, min bror!
          Du var meg inderlig kjær.
          For meg var din kjærlighet mer underfull
          enn kvinners kjærlighet.
          
   
27 At krigere måtte falle!
          Krigsvåpnene er ødelagt.
Neste kapittel >

10. august 2022

Dagens bibelord

1. Peter 3,8–17

Les i nettbibelen

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. ... Vis hele teksten

8Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 9Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. 10Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. 11Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 13Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.