Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
16David hadde så vidt rundet åsryggen da Siba, som var tjenestemann hos Mefibosjet, kom imot ham med et par kløvesler. De var lastet med to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin.  2 Kongen sa til Siba: «Hva har du der?» Siba svarte: «Eslene skal kongens familie ha å ri på, brødet og frukten skal de unge mennene ha til mat, og vinen skal være til drikke for dem som går seg trette i ørkenen.»  3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte: «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min fars kongedømme tilbake.»  4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal fra nå av være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte jeg alltid ha din velvilje, min herre konge!»
David og Sjimi
 5 Da kong David nådde fram til Bahurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjimi og var sønn av Gera. Mens han gikk, forbannet han David.  6 Og han kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigsheltene gikk med ham både på høyre og venstre side.  7 Sjimi forbannet ham og ropte: «Dra bort, dra bort, din morder, du onde menneske!  8 Nå gjengjelder Herren deg for alt blodet i Sauls hus. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå har ulykken rammet deg, din morder!»  9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal en slik død hund få lov til å forbanne min herre kongen? La meg få gå bort og hugge hodet av ham.» 10 Men kongen svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner? Når han forbanner, er det fordi Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem kan da spørre: Hvorfor gjør du dette?» 11 Og David sa til Abisjai og alle tjenerne sine: «Når min sønn, mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet, kan en da vente noe annet av denne benjaminitten? La ham bare forbanne når Herren har sagt at han skal gjøre det. 12 Kanskje Herren ser til meg i min nød og vender denne dagens forbannelse til noe godt.»
   
13 Så gikk David og mennene hans fram etter veien, mens Sjimi fulgte jevnt med ham oppe i fjellsiden. Han forbannet David og kastet stein og jord etter ham. 14 Kongen og alle som var med ham, kom trette fram til Jordan, og de hvilte der.
Absalom i Jerusalem
15 I mellomtiden var Absalom og hele hæren av israelitter kommet til Jerusalem. Ahitofel var også med. 16 Nå kom arkitten Husjai, Davids venn, til Absalom og ropte: «Leve kongen! Leve kongen!» 17 Absalom sa til Husjai: «Er det slik du viser vennen din troskap? Hvorfor fulgte du ikke vennen din?» 18 Husjai svarte: «Nei, den som Herren selv og dette folket og alle menn i Israel har valgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli. 19 Dessuten, hvem er det jeg går i tjeneste hos? Er det ikke hos sønnen hans? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.»
   
20 Da sa Absalom til Ahitofel: «Nå må dere gi meg et råd! Hva skal vi gjøre?» 21 Ahitofel svarte: «Gå inn til din fars medhustruer, som han lot være igjen for å se etter huset. Når hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, vil du sette mot i alle dine tilhengere.» 22 De slo opp et telt for Absalom oppe på taket, og han gikk inn til sin fars medhustruer så hele Israel så det. 23 På den tiden gjaldt et råd fra Ahitofel som et svar fra Gud. Så høyt satte de Ahitofels råd, både David og Absalom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. mars 2023

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. ... Vis hele teksten

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. ... Vis hele teksten

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. ... Vis hele teksten

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.