1 Siden sa Ahitofel til Absalom: «La meg få velge ut tolv tusen mann. Jeg vil dra ut i natt og sette etter David. 2 Så kommer jeg over ham mens han er trett og motløs, og setter skrekk i ham. Da kommer hele hæren som er hos ham, til å flykte. Det er bare kongen jeg vil drepe. 3 Siden fører jeg hele hæren tilbake til deg, som når en brud blir ført til sin brudgom. Det er jo bare én mann du er ute etter; resten av hæren får være uskadd.» 4 Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd. 5 Men Absalom sa: «Send bud etter arkitten Husjai, så vi også kan få høre hva han har å si.»
6 Da Husjai kom, fortalte Absalom hva Ahitofel hadde sagt, og spurte: «Skal vi gjøre som han sier eller ikke? Si hva du mener!» 7 Husjai svarte: «Det er ikke noe godt råd Ahitofel har gitt denne gangen.» 8 Han fortsatte: «Du vet at din far og mennene hans er tapre krigere. De raser som en binne i skogen når en har tatt ungene fra den. Din far er en erfaren kriger. Han legger seg ikke til å sove sammen med hæren. 9 Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet sted. Hvis noen av våre faller i det første angrepet, kommer det til å gå rykter om at det har vært et stort mannefall blant dem som følger Absalom. 10 Selv en kriger med hjerte som en løve vil miste motet, for hele Israel vet at din far er en helt, og at det er tapre menn som er med ham. 11 Derfor gir jeg dette rådet: La hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, samle seg om deg, så tallrike som sanden ved havet. Dra selv med dem i kamp. 12 Når vi så kommer over ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, kaster vi oss over ham som når duggen faller på marken. Ingen skal overleve, verken han selv eller noen av mennene som er med ham. 13 Og trekker han seg tilbake til en by, skal hele Israel slå reip omkring byen og trekke den ned i elveleiet, så det ikke finnes en småstein igjen der den sto.» 14 Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel.» Men det var Herren som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For Herren ville føre ulykke over Absalom.
David slipper unna Absalom
15 Så fortalte Husjai prestene Sadok og Abjatar hva Ahitofel hadde rådet Absalom og de eldste i Israel til å gjøre, og hvilket råd han selv hadde gitt. 16 «Skynd dere, send bud til David!» sa han. «Gi ham melding om dette og si at han ikke må bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men sette over elven øyeblikkelig. Ellers blir kongen og alle de som følger ham, drept.»
17 Jonatan og Ahimaas holdt seg ved Rogel-kilden. En tjenestejente kom ofte med bud til dem, og så brakte de budet videre til kong David. For de våget ikke å gå inn i byen og vise seg der. 18 Men denne gangen var det en unggutt som fikk øye på dem, og han meldte det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gårdsrommet sitt, og den klatret de ned i. 19 Kona i huset tok et teppe og dekket til brønnåpningen. Hun strødde korn ut over det så ingen kunne merke noe. 20 Da mennene til Absalom kom inn i huset til kona og spurte etter Ahimaas og Jonatan, svarte hun: «De gikk over bekken.» Mennene lette etter dem uten å finne dem, og så vendte de tilbake til Jerusalem. 21 Så snart de var gått, kom Jonatan og Ahimaas opp av brønnen. De gikk til kong David med budet og sa: «Bryt opp og sett fort over elven!» Så fortalte de hvilket råd Ahitofel hadde gitt. 22 David og alle som var med ham, brøt da opp og satte over Jordan. Da det lysnet av dag, hadde alle som en gått over elven.
23 Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og red hjem til sin egen by. Han ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg. Slik døde Ahitofel, og han ble gravlagt i sin fars grav.
David i Mahanajim
24 David var kommet til Mahanajim da Absalom satte over Jordan med alle israelittene. 25 Absalom hadde gjort Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en ismaelitt som het Jitra. Han var gift med Abigal, datter av Nahasj og søster av Seruja, mor til Joab. 26 Israelittene og Absalom slo leir i Gilead.
27 Med det samme David nådde fram til Mahanajim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba i Ammon, og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai fra Rogelim i Gilead. 28 De kom med sengeutstyr, skåler og kar, og de hadde med seg hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser, 29 honning, smør, sauekjøtt og ost av kumelk. De satte alt dette fram for David og folket som var med ham, så de fikk spise. For de tenkte at mennene var blitt både sultne, trette og tørste i ørkenen.