Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

David blir konge over Juda
2Siden ba David Herren om råd: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Ja, dra opp!» Da spurte David: «Hvor skal jeg dra?» «Til Hebron», svarte Herren.  2 Så dro David dit med de to konene sine, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, hun som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.  3 Han tok også med seg de mennene som var hos ham, hver med sin husstand. Og de bosatte seg i landsbyene omkring Hebron.  4 Dit kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus.
        Da David fikk høre at det var mennene i Jabesj i Gilead som hadde begravet Saul,
 5 sendte han budbærere til dem for å si: «Velsignet er dere av Herren fordi dere viste troskap mot deres herre Saul og begravet ham.  6 Måtte Herren nå vise godhet og troskap mot dere! Jeg vil også gjøre vel mot dere fordi dere har gjort dette.  7 Ta nå mot til dere og vær tapre menn! Saul, herren deres, er død, men nå har Judas hus salvet meg til konge over seg.»
Krig mellom David og Sauls slekt
 8 Abner, Ners sønn, som var Sauls hærfører, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanajim.  9 Der gjorde han Isjbosjet til konge over Gilead, Asjer og Jisreel, over Efraim og Benjamin, ja, over hele Israel. 10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Det var bare Judas hus som holdt seg til David. 11 I sju år og seks måneder var David konge over Judas hus i Hebron.
   
12 Abner, Ners sønn, brøt opp fra Mahanajim med mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og dro til Gibeon. 13 Joab, Serujas sønn, og mennene til David dro også ut. De møttes ved Gibeon-dammen og slo seg ned på hver sin side av dammen. 14 Da sa Abner til Joab: «Skal vi ikke la noen unge menn komme fram og holde våpenlek for oss?» «Jo, la dem det», svarte Joab. 15 Så reiste de seg og gikk fram. Det var tolv i tallet fra hver side: tolv fra Benjamin, av mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av mennene til David. 16 De grep tak i hodet på hverandre og stakk hverandre i siden med sverdet, og slik falt de alle sammen. Derfor kalles dette stedet Helkat-Hassurim, «Sverdegg-marken». Den ligger ved Gibeon.
   
17 Kampen ble svært hard den dagen. Abner og israelittene ble slått av Davids menn. 18 Serujas tre sønner, Joab, Abisjai og Asael, var med der. Asael var så lett på foten som en gaselle på marken. 19 Han satte etter Abner og bøyde ikke av til høyre eller til venstre, men holdt seg hele tiden i hælene på ham. 20 Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» «Ja», svarte han. 21 Da sa Abner til ham: «Bøy av til hvilken side du vil, grip en av ungguttene i stedet og ta rustningen hans.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham. 22 Abner ropte enda en gang til Asael: «Hold opp med å følge etter meg! Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?» 23 Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet inn i magen hans så det gikk ut gjennom ryggen på ham, og han falt om og døde på stedet. Alle som kom dit hvor Asael hadde falt og mistet livet, stanset opp der.
   
24 Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Da solen gikk ned, var de kommet til Amma-høyden, som ligger rett imot Giah, på veien til ørkenen ved Gibeon. 25 Der samlet benjaminittene seg i sluttet tropp bak Abner og stilte seg på toppen av en høyde. 26 Abner ropte til Joab: «Skal sverdet aldri holde opp å fortære? Skjønner du ikke hvor bittert dette vil ende? Hvor lenge vil du vente før du sier til krigsfolket ditt at de skal slutte å forfølge brødrene sine?» 27 Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke sagt dette, ville folket først i morgen ha sluttet å forfølge brødrene sine.» 28 Så støtte Joab i hornet, og alt krigsfolket stanset. De forfulgte ikke israelittene lenger og fortsatte ikke kampen.
   
29 Abner og mennene hans gikk over Araba-sletten hele natten. De satte over Jordan og gikk gjennom fjellkløften til de kom fram til Mahanajim. 30 Da Joab hadde sluttet å forfølge Abner, samlet han krigsfolket. I tillegg til Asael manglet nitten av mennene til David. 31 Men Davids menn hadde drept tre hundre og seksti benjaminitter av Abners krigsfolk. 32 De tok Asael med seg og gravla ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten og kom til Hebron da det lysnet av dag.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. november 2022

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! ... Vis hele teksten

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! 10Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg ... Vis hele teksten

1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg 2og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg. 3Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.» 4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten: 5Sei til dotter Sion: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk er han og rid på eit esel og på folen til eit trekkdyr. 6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt. 7Dei henta eselet og folen. Så la dei kappene sine på dei, og han sette seg oppå. 8Mange i folkehopen breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen. 9Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste! 10Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?» 11Og folkehopen svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

Dagens bibelord

Matteus 21,1–11

Les i nettbibelen

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása ... Vis hele teksten

1Go sii lahkanedje Jerusalemii ja bohte Betfagei Oljovári vuollái, de Jesus vuolggahii máhttájeddjiinis guoktása 2ja celkkii sudnuide: “Manni don gillái mii do oidno. Dallán go joavdabeahtti dohko, de gávdnabeahtti čadnojuvvon ásena ja várssá dan bálddas. Čoavdi daid ja bukti munnje. 3Jos muhtin dadjá dudnuide juoidá, de daddji ahte Hearrá dárbbaša daid, muhto vuolggaha daid fargga ruoktot.” 4Dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat mii lea celkojuvvon profehta bokte: 5Celket nieida Sionii: Geahča, du gonagas boahtá du lusa! Son lea vuollegaš ja riide áseniin, fievrošibiha várssáin. 6Máhttájeaddji guovttos vulggiiga ja dagaiga nugo Jesus lei gohččon. 7Soai buvttiiga ásena ja várssá ja bijaiga daid ala oalgebiktasiiddiska, ja Jesus čohkánii ásena čielgái. 8Eatnagat lebbo biktasiiddiset geainnu ala, soapmásat čuhppe muorain ovssiid ja gilve daid geainnu ala. 9Ja olbmot geat vázze su ovddas ja maŋis, čurvo: “ Hosianna, Davida bárdni! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Hosianna allagasas!” 10Go son bođii Jerusalemii, de oppa gávpot lihkadišgođii, ja buohkat jerre: “Gii son lea?” 11Olbmot dadje: “Son lea Jesus, profehta Nasaretis Galileas eret.”