David synger
1 Da Herren hadde berget David fra alle hans fiender og fra Saul, bar David fram denne sangen for Herren. 2 Han sa:
Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
3 min Gud er klippen der jeg søker ly.
Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern,
min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens brenninger brøt omkring meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer møtte meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
8 Da skalv og skaket jorden,
himmelens grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn,
gnister flammet opp fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned,
under føttene hans var mørke skyer.
11 Han red på kjeruben, han fløy
og kom til syne på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt telt,
hadde svarte, regntunge skyer omkring seg.
13 Gnister og glør flammet opp
fra stråleglansen foran ham.
14 Herren tordnet fra himmelen,
Den høyeste lot røsten lyde.
15 Han skjøt sine piler og spredte dem,
han skremte dem med lyn.
16 Havbunnens renner kom til syne,
jordens grunnvoller ble blottlagt
da Herren truet,
da han fnyste av vrede.
17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,
dro meg opp av veldige vann.
18 Han berget meg fra min mektige fiende
da de som hater meg, var for sterke.
19 På ulykkesdagen kom de imot meg,
men Herren var min støtte.
20 Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har meg kjær.
21 Herren ga meg igjen for min rettferd,
han lønnet meg, for mine hender var rene.
22 Jeg hadde holdt meg til Herrens veier
og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.
23 Alle hans lover hadde jeg for øye
og vek ikke av fra hans forskrifter.
24 For ham var jeg hel i min ferd,
jeg voktet meg vel for å synde.
25 Herren lønnet meg for min rettferd
da han så at jeg var ren.
26 Du er trofast mot den som er tro,
helhjertet mot hver helhjertet kriger.
27 Du viser deg ren mot den som er ren,
men vrang mot den som farer med svik.
28 Du frelser et folk i nød,
men dine øyne er vendt mot de stolte,
du ydmyker dem.
29 For du er min lampe, Herre,
Herren lyser opp mitt mørke.
30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
31 Guds vei er fullkommen,
Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle
som søker tilflukt hos ham.
32 For hvem er Gud foruten Herren,
og hvem er en klippe om ikke vår Gud?
33 Gud er mitt sterke vern,
han gjør min ferd hel.
34 Han gir meg føtter som en hind
og lar meg stå på høydene.
35 Han lærer opp hendene mine til krig,
armene spenner buen av bronse.
36 Du gir meg din frelse til skjold,
bøyer deg ned og gjør meg stor.
37 Du baner vei for mine skritt,
anklene mine vakler ikke.
38 Jeg jager mine fiender og utsletter dem,
jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem
så de ikke kan reise seg,
men ligger falne under mine føtter.
40 Du kler meg med styrke til krigen
og tvinger mine motstandere i kne.
41 Du slår mine fiender på flukt,
dem som hater meg, utrydder jeg.
42 De ser seg om, men det er ingen som berger,
de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Jeg knuser dem som støv på jorden,
trår og tråkker dem ned som søle på veien.
44 Du berger meg fra mitt folk som ligger i strid,
bevarer meg som høvding over folkeslag.
Folk jeg ikke kjente, må tjene meg;
45 fremmede kryper for meg,
de adlyder bare de hører om meg.
46 De fremmede visner,
skjelvende kommer de ut av sine borger.
47 Herren lever! Velsignet er min klippe!
Opphøyd er Gud, min frelses klippe.
48 Gud lar meg få hevn,
han legger folkeslag under meg.
49 Han frir meg fra mine fiender,
Du løfter meg over motstandere
og berger meg fra voldsmenn.
50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,
og lovsynge ditt navn.
51 Han gir sin konge store seire,
han viser miskunn mot den han har salvet,
mot David og hans ætt til evig tid.