Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

David blir konge over hele Israel
5Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du.  2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
   
 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel.
   
 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.  5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år.
David erobrer Jerusalem
 6 Kongen og mennene hans dro nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Halte og blinde skal drive deg bort og si: Her kommer David aldri inn!»  7 David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.  8 Den dagen sa David: «Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til vannsjakten.» Derfor heter det: «En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.»
   
 9 David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde omkring den, fra Millo og innover. 10 David fikk stadig større makt, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
   
11 Hiram, kongen i Tyros, sendte utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømrere og steinhoggere. De bygde et slott for David.
   
12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.
David får sønner i Jerusalem
13 Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre. 14 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, 15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, 16 Elisjama, Eljada og Elifelet.
Seier over filisterne
17 Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ned til borgen. 18 Filisterne kom og spredte seg utover Refa'im-dalen. 19 Da ba David Herren om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og Herren svarte David: «Dra opp! Jeg vil gi filisterne i dine hender.» 20 Så dro David til Baal-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: « Herren har brutt igjennom fiendens rekker foran meg, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim. 21 Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
   
22 Men filisterne dro igjen opp og spredte seg utover Refa'im-dalen. 23 Da ba David Herren om råd, og han svarte: «Du skal ikke dra rett opp mot dem. Gå rundt og bak dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne. 24 Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, så gjør deg klar! For da drar Herren ut foran deg for å slå filisternes hær.» 25 David gjorde slik som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne og forfulgte dem fra Geba og nesten til Geser.
Paktkisten kommer til Sion
6Enda en gang samlet David de beste mennene i Israel, tretti tusen mann.  2 Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene.  3 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus på høyden. Abinadabs sønner, Ussa og Ahjo, kjørte den nye vognen.  4 Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på høyden, og Ahjo gikk foran kisten.  5 David og hele Israels hus danset og lekte for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, kastanjetter og symbaler.  6 Men da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i Guds paktkiste fordi oksene ble ustyrlige.  7 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han gjorde dette, og han døde der ved Guds paktkiste.  8 David ble opprørt over Herrens plutselige utfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.  9 Den dagen ble David grepet av frykt for Herren. Han sa: «Hvordan skal Herrens paktkiste kunne komme hjem til meg?» 10 Han ville ikke flytte paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11 Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus.
   
12 Da kong David fikk høre at Herren for paktkistens skyld hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, gikk han med stor glede og førte Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom opp til Davidsbyen. 13 Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14 David danset av all kraft for Herrens ansikt. Han var kledd i en prestedrakt av lin. 15 Slik førte David og hele Israels hus Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn.
   
16 Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens ansikt, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
   
17 De førte Herrens paktkiste inn og satte den på plass i det teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 18 Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene. 19 Så delte han ut et lite, rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til hver mann og kvinne i folket, den store mengden av israelitter. Så gikk alle hver til sitt.
   
20 Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!» 21 David svarte Mikal: «Det var for Herrens ansikt jeg danset, for ham som utvalgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. 22 Jeg kan fornedre meg enda mer og bli enda mindre i mine egne øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, skal jeg vinne ære!»
   
23 Mikal, Sauls datter, var barnløs helt til sin dødsdag.
Herrens løfte til David
7Kongen bodde nå i huset sitt, og Herren hadde gitt ham fred for alle fiendene rundt omkring.  2 En dag sa kongen til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds paktkiste står i et telt.»  3 Natan svarte kongen: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg!»
   
 4 Samme natt kom Herrens ord til Natan:  5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg til å bo i?  6 Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene opp fra Egypt og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring med et telt som bolig.  7 Jeg vandret omkring med israelittene og høvdingene over Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel. Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?»  8 Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.  9 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. 10 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager, 11 som det var på den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel og ga deg fred for alle fiendene dine. Nå kunngjør Herren at han vil bygge et hus for deg. 12 Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. 13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. 14 Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker. 15 Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid.
   
17 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
David takker Herren
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? 19 Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre Gud. 20 Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud. 21 For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener. 22 Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. 23 Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder. 24 Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud.
   
25 La nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt. 26 Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt. 27 For du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. 28 Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet. 29 Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

06. februar 2023

Dagens bibelord

Matteus 5,13–16

Les i nettbibelen

13Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ... Vis hele teksten

13Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Dagens bibelord

Matteus 5,13–16

Les i nettbibelen

13De er saltet på jorda! Men mistar saltet si kraft, korleis skal det då bli gjort til salt att? Det duger ikkje lenger til noko; dei kastar det ut, og folk trakkar det ned. 14De er lyset i verda! Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast. ... Vis hele teksten

13De er saltet på jorda! Men mistar saltet si kraft, korleis skal det då bli gjort til salt att? Det duger ikkje lenger til noko; dei kastar det ut, og folk trakkar det ned. 14De er lyset i verda! Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast. 15Ingen tenner ei oljelampe og set henne under eit kar. Nei, ein set lampa på ein haldar; då lyser ho for alle i huset. 16Slik skal lyset dykkar lysa for folk, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen!

Dagens bibelord

Matteus 5,13–16

Les i nettbibelen

13Dii lehpet eatnama sálti. Muhto jos sálti veagahuvvá, de mo dan fas oažžu sálttisin? Dat ii dohkke šat maninge: Dat bálkása ja duolmmahaddá olbmuide. 14Dii lehpet máilmmi čuovga. Gávpot mii lea vári alde, ii sáhte leat čihkosis. ... Vis hele teksten

13Dii lehpet eatnama sálti. Muhto jos sálti veagahuvvá, de mo dan fas oažžu sálttisin? Dat ii dohkke šat maninge: Dat bálkása ja duolmmahaddá olbmuide. 14Dii lehpet máilmmi čuovga. Gávpot mii lea vári alde, ii sáhte leat čihkosis. 15Ja go olmmoš cahkkeha lámppá, de ii bija dan gári vuollái, muhto lámpájuolgái, vai dat báitá buot viesu olbmuide. 16Nu báitos maiddái din čuovga olbmuide, vai sii oidnet din buriid daguid ja máidnot din Áhči guhte lea almmis.