Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens løfte til David
7Kongen bodde nå i huset sitt, og Herren hadde gitt ham fred for alle fiendene rundt omkring.  2 En dag sa kongen til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds paktkiste står i et telt.»  3 Natan svarte kongen: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg!»
   
 4 Samme natt kom Herrens ord til Natan:  5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg til å bo i?  6 Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene opp fra Egypt og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring med et telt som bolig.  7 Jeg vandret omkring med israelittene og høvdingene over Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel. Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?»  8 Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.  9 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. 10 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager, 11 som det var på den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel og ga deg fred for alle fiendene dine. Nå kunngjør Herren at han vil bygge et hus for deg. 12 Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. 13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. 14 Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker. 15 Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid.
   
17 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
David takker Herren
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? 19 Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre Gud. 20 Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud. 21 For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener. 22 Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. 23 Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder. 24 Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud.
   
25 La nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt. 26 Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt. 27 For du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. 28 Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet. 29 Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. mars 2023

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. ... Vis hele teksten

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. ... Vis hele teksten

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. ... Vis hele teksten

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.