En evangelists gjerning
1 For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: 2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter. 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
Oppbruddets time
6 Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. 7 Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. 8 Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.
Venner og motstandere
9 Du må komme til meg så fort du kan. 10 For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia. 11 Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer; han er til stor hjelp for meg i tjenesten. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesos. 13 Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpus, og bøkene, framfor alt pergamentrullene. 14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass deg for ham du også, for han har gått hardt imot vår forkynnelse.
16 Første gang jeg forsvarte min sak i retten, var det ingen som stod fram og hjalp meg. De forlot meg alle sammen – må det ikke bli tilregnet dem! 17 Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet, så alle folkeslag kunne få høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap. 18 Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.
19 Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos’ familie. 20 Erastus ble igjen i Korint, og Trofimus lot jeg bli igjen i Milet fordi han ble syk. 21 Gjør hva du kan for å komme før vinteren. Eubulus, Pudens, Linus, Klaudia og alle brødrene hilser deg.
22 Herren være med din ånd!
Nåden være med dere!