Peter og Kornelius
1 I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2 Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud.
3 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4 Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5 Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6 Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7 Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to husslaver og en from soldat fra livvakten sin. 8 Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa.
9 Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10 Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11 Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12 I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13 Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14 Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15 For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten. 18 De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19 Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg. 20 Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» 21 Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22 De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23 Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.
Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24 Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27 Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. 28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29 Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30 Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg 31 og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32 Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’ 33 Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.»
34 Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. 36 Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. 37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38 Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40 Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41 ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42 Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43 Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. 45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over andre folkeslag. 46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: 47 «Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» 48 Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.