Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Les mer om BibleProject.
Se overblikksfilm

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

PAULUS' FØRSTE MISJONSREISE (Kap. 13–14)
Paulus og Barnabas sendes ut
13    I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til landsfyrsten Herodes, og dessuten Saulus.  2 En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»  3 Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.
På Kypros
 4 Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros.  5 De kom til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper.  6 De dro tvers over øya helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Barjesus.  7 Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.  8 Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen.  9 Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene 10 og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? 11 Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. 12 Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro.
Paulus taler i Antiokia ved Pisidia
13 Paulus og følget hans seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. 14 De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia ved Pisidia. På sabbatsdagen gikk de inn og satte seg i synagogen. 15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!» 16 Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa:
        «Israelittiske menn og dere andre som frykter Gud, hør på meg!
17 Han som er Gud for vårt folk Israel, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres. 20 Det gikk omtrent 450 år. Deretter ga han dem dommere, helt til profeten Samuel. 21 Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år. 22 Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘ Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’ 23 Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus. 24 Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.’
   
26 Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt. 27 For verken de som bor i Jerusalem eller lederne deres forsto hvem han var. De dømte ham og oppfylte dermed profetordene som blir lest opp hver sabbat. 28 De kunne ikke finne noe grunnlag for dødsdom, men likevel ba de Pilatus om å henrette ham. 29 Og da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde, 31 og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea opp til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. 32 Og nå forkynner vi det gode budskapet for dere, at det løftet som ble gitt til fedrene, 33 det har Gud oppfylt for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus. Slik står det også skrevet i andre salme:
           Du er min Sønn,
           jeg har født deg i dag.
34 Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne, det har han sagt slik: Jeg vil la dere få løftene til David, de som står fast. 35 Og et annet sted sier han: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse. 36 David var en tjener for Guds plan i sin levetid. Så døde han og ble forent med sine fedre, og han så forråtnelse. 37 Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse. 38 Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, 39 det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham. 40 Pass dere så ikke det profetene har sagt, skal hende med dere:
          
   
41  Se, dere som er fulle av forakt,
           dere skal undre dere og bli til intet.
           For en gjerning skal jeg gjøre i deres dager,
           en gjerning dere ikke ville tro
           om dere fikk den fortalt.»
42 Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale mer om dette neste sabbat. 43 Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.
   
44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. 45 Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. 46 Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene. 47 For dette er Herrens befaling til oss:
           Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
           for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. 49 Herrens ord ble spredt over hele området. 50 Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området. 51 Da ristet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium. 52 Men disiplene ble fylt av glede og Den hellige ånd.
I Ikonium
14I Ikonium gikk de på samme vis inn i jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde kom til tro, både jøder og grekere.  2 Men de jødene som ikke ville tro, fikk hisset opp hedningene og gjort dem fiendtlig innstilt mot brødrene.  3 Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender.  4 Befolkningen i byen ble delt i to. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.  5 Da de skjønte at hedningene og jødene med sine ledere hadde satt seg fore å mishandle og steine dem,  6 flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og landet der omkring.  7 Der forkynte de evangeliet.
I Lystra
 8 I Lystra var det en mann som ikke hadde kraft i føttene. Han hadde vært lam helt fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.  9 Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øynene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet, 10 ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring. 11 Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!» 12 Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. 13 Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden 15 og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. 16 Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslag å gå sine egne veier. 17 Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» 18 Med slike ord fikk de med nød og neppe hindret at folk ofret til dem.
   
19 Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte ham utenfor byen og trodde han var død. 20 Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas.
Tilbake til Antiokia i Syria
21 De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia. 22 De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» 23 I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på. 24 Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. 25 De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia. 26 Derfra seilte de tilbake til Antiokia, det stedet hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgaven som nå var avsluttet. 27 Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene. 28 Her ble de en lang tid hos disiplene.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.