Forfølgelse
Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. 2 Noen gudfryktige menn begravet Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. 3 Men Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
Filip i Samaria
4 De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet. 5 Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. 6 Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde. 7 For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. 8 Det var stor glede der i byen.
9 En mann ved navn Simon holdt til i byen og drev med trolldom, slik at samaritanerne var helt overveldet av dette. Han påstod at han var noe stort. 10 Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles den store.» 11 De sluttet opp om ham, fordi han i lang tid hadde gjort inntrykk på dem med trolldomskunstene sine. 12 Men nå trodde de Filip som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og de lot seg døpe, både menn og kvinner. 13 Simon selv kom også til troen, og etter sin dåp holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger som han så.
14 Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. 15 De kom ned og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. 16 For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. 17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. 18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger 19 og sa: «Gi også meg denne makt, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd!» 20 Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine forgå, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ingen lodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. 22 Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt. 23 For jeg ser at du er full av bitter galle og fanget i ondskap.» 24 Da sa Simon: «Dere må gå i forbønn for meg hos Herren, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.» 25 Etter at de hadde båret fram sitt vitnesbyrd og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av Samarias landsbyer.
Filip og den etiopiske hoffmannen
26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. 28 Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så bad han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik sauen som føres bort for å slaktes,
lik lammet som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» 37 Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» 38 Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise. 40 Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.