Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Ve de sorgløse på Sion 6Ve de sorgløse på Sion og de trygge på Samarias fjell, de gjeveste av det fremste folkeslaget, de som Israels hus vender seg til. 2 Dra til Kalne og se, gå derfra til Hamat-Rabba og dra ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene? Har de et større område enn dere? 3 Dere vil jage ulykkesdagen bort, men setter vold i høysetet. 4 De ligger på elfenbensbenker og strekker seg på divaner, de spiser lam fra saueflokken og gjøkalver fra buskapen. 5 De skråler til harpespill som om de var David, og regner instrumentene hans for sine. 6 De drikker vin av offerskåler og smører seg med den fineste olje, men lider ikke under Josefs sammenbrudd. 7 Derfor skal de nå drives i eksil, fremst blant de bortførte. Da blir det slutt på festsamlingene der de ligger og drar seg. Gud straffer Samaria 8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater borgene der. Jeg utleverer byen og alt som er i den. 9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø. 10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset, spør han den som er innerst i huset: «Er det flere igjen hos deg?» Og han svarer: «Ingen.» Da sier han: «Hysj!» for Herrens navn må ikke nevnes. 11 Se, Herren befaler, han slår det store huset i stykker og det lille huset i biter. 12 Løper vel hester opp bratte fjellet, pløyer man det med okser? Men dere gjør retten om til gift og rettferds frukt til malurt. 13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.» 14 Se, nå reiser jeg et folk mot deg, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat til Araba-bekken. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.