Enden er kommet for Israel
1 Dette syn lot Herren Gud meg se:
en kurv med moden frukt.
2 Han sa: «Hva ser du, Amos?»
Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.»
Da sa Herren til meg:
«Enden er kommet for Israel, mitt folk,
jeg vil ikke lenger bære over med det.
3 Slottets sangerinner skal jamre den dagen,
lyder ordet fra Herren Gud.
Alle steder ligger lik i mengder.
De er slengt til side. Hysj!»
Herrens dom over uærlig handel
4 Hør, dere som tråkker fattigfolk ned
og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
5 Dere sier: «Når er nymånedagen slutt,
så vi kan selge korn,
og når er sabbaten til ende,
så vi kan åpne vår kornbu?»
Da gir dere dårlig mål
og tar for stor betaling
og fusker med falske vekter.
6 Dere kjøper småkårsfolk for penger,
en fattig stakkar for et par sko
og sier: «Nå selger vi avfallskorn!»
7 Herren har sverget ved Jakobs ære:
Aldri mer vil jeg glemme
noe av det de har gjort!
8 Må ikke jorden skjelve for slikt,
så alle som bor der, sørger?
Ja, må den ikke stige som Nilen,
stige og synke som elven i Egypt?
Ulykkesdagen
9 På den dagen skal det skje,
lyder ordet fra Herren Gud:
Jeg lar solen gå ned ved middagstid,
gjør jorden mørk ved høylys dag.
10 De festene dere feirer,
gjør jeg om til sørgehøytid
og alle visene til klagesang.
Jeg legger sørgeklær om alle lender
og lar hvert hode rakes glatt.
Jeg volder slik sorg som når en sørger
over sin eneste sønn,
og enden skal bli som en ulykkesdag.
Hunger etter Herrens ord
11 Se, dager skal komme,
lyder ordet fra Herren Gud,
da jeg sender hunger i landet,
ikke hunger etter brød eller tørst etter vann,
men etter å høre Herrens ord.
12 De skal flakke omkring fra hav til hav,
streife om fra nord til øst
og søke etter Herrens ord,
men de skal ikke finne det.
13 Vakre jenter og sterke gutter
skal sige om av tørst den dagen.
14 De som sverger ved Samarias synd og sier:
«Så sant din gud lever, Dan!»
og: «Så sant din gud lever, Be'er-Sjeba!»,
de skal falle og aldri reise seg mer.