Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Daniel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >
11Og jeg stod ved hans side til hjelp og vern i det første året mederen Dareios styrte.  2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg.»
   

Verdensrikene og det hellige folk
Det skal enda komme tre konger i Persia. Den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre, og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han egge alle til strid mot det greske rike.  3 Så kommer det en krigerkonge. Han skal herske med stor makt og gjøre som han selv vil.  4 Men så snart han er trådt fram, skal riket hans bryte sammen og deles i fire, etter himmelretningene. Det skal ikke gå over til hans etterkommere og ikke være så mektig som da han selv styrte. For riket skal bryte sammen og gå over til andre.
   
 5 Kongen i sør skal vinne stor makt. Men en av fyrstene hans skal bli enda mektigere og vinne et herredømme som er større enn hans.  6 Noen år etter skal de slutte forbund. En datter av kongen i sør kommer til kongen i nord for å trygge freden. Men hun holder ikke stand, og hennes sønn får ikke leve. De mister livet, både hun og hennes følge, hennes sønn og hennes ektemann.
   
 7 På den tid skal et av skuddene fra hennes røtter komme i hans sted. Han går mot fiendehæren og bryter inn i festningen til kongen i nord og vinner.  8 Også deres guder fører han som bytte til Egypt, sammen med deres støpte bilder og deres kostbare kar av sølv og gull. I noen år holder han seg borte fra kongen i nord.
   
 9 Kongen i nord skal dra mot riket til kongen i sør, men må vende tilbake til sitt land. 10 Siden skal sønnene hans ruste seg til strid og samle store hærstyrker. En av dem drar inn i landet og skyller over det som en flom. Men han ruster seg igjen og rykker fram mot festningen til kongen i sør. 11 Da blir han harm og drar ut og kjemper mot kongen i nord, som fylker en stor hær; men hæren faller i fiendens hånd 12 og blir feid bort. Da blir kongen i sør overmodig. Han feller titusener, men får likevel ikke stor makt.
   
13 Kongen i nord fylker en ny hær som er enda større enn den første. Og etter noen år kommer han med en stor hær og et veldig tren. 14 I de tider gjør mange opprør mot kongen i sør, og voldsmennene i ditt folk reiser seg, så synet blir stadfestet; men de faller. 15 Kongen i nord skal komme, kaste opp en voll og innta en festningsby. Styrkene fra sør holder ikke stand; selv ikke de beste blant dem makter å gjøre motstand. 16 Fienden som kommer mot dem, kan gjøre som han vil, og ingen kan stå seg imot ham. Han får fotfeste i det fagre landet og fører ødeleggelse med seg. 17 Han setter seg fore å få hele riket til kongen i sør i sin makt. Derfor inngår han forlik med ham og gir ham en av sine døtre til hustru. Slik vil han ødelegge riket hans. Men det skal ikke lykkes for ham. 18 Så vender han seg mot kystlandene og inntar mange av dem. Men en hærfører gjør ende på hans hovmod og gjengjelder ham for hans overmot. 19 Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller, og det er ute med ham.
   
20 I hans sted skal det komme en som sender en skatteoppkrever gjennom det landet som er rikets pryd. Etter kort tid blir han knust, men ikke på grunn av Guds vrede og ikke i krig.
   

Den onde kongen
21 I hans sted skal det komme en usling. Han har ikke fått kongeverdighet, men kommer uventet og river kongemakten til seg med list. 22 Hærstyrker feies vekk foran ham og knuses – likeså han som vokter pakten. 23 Etter at han har sluttet forbund, farer han med svik. Han drar ut, og med få folk vinner han herredømmet. 24 Uventet gjør han innfall i de mest fruktbare bygdene i landet og gjør slikt som verken fedrene hans eller deres fedre har gjort. Gods som han har røvet og tatt, strør han ut til sine folk. Han planlegger angrep på de befestede byene; men det varer bare en tid.
   
25 Så samler han alt sitt mot og all sin makt mot kongen i sør og kommer med en stor hær. Kongen i sør ruster seg også til krig med en stor og slagkraftig hær. Men han kan ikke holde stand, for det blir lagt onde planer mot ham. 26 De som spiser ved hans bord, bryter hans makt. Hans hær feies bort, og det blir et stort mannefall. 27 Begge kongene har ondt i sinne. De sitter ved samme bord og taler løgn. Men deres planer lykkes ikke. For enden kommer først til den fastsatte tid. 28 Mens han er på hjemvei med mye gods, legger han planer mot den hellige pakt. Etter å ha satt dem i verk vender han tilbake til sitt land.
   
29 Til fastsatt tid drar han igjen mot sør, men denne gangen går det ikke slik som sist. 30 For skip fra vest kommer mot ham. Da mister han motet, snur om og lar sin harme gå ut over den hellige pakt. Han vender tilbake og merker seg dem som har sviktet denne pakten. 31 Hærstyrker som han sender ut, vanhelliger helligdommen, den faste borg, avskaffer det daglige offer og stiller opp den ødeleggende styggedom. 32 Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall med glatte ord. Men det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning. 33 De forstandige i folket hjelper de mange til innsikt. Men en tid blir de offer for sverd og bål, fangenskap og plyndring. 34 Mens de er i trengsel, får de litt hjelp. Men mange som slutter seg til dem, er ikke oppriktige. 35 Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid.
   
36 Kongen skal fare fram som han vil. Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder, og mot Den Høyeste Gud taler han uhørte ord. Han har fremgang inntil forbannelsen tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres. 37 Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle. 38 I stedet ærer han borgenes gud. En gud som hans fedre ikke kjente, ærer han med gull og sølv, edle steiner og andre kostbare ting. 39 Folket til en fremmed gud gjør han til mannskap i borgene. Dem som dyrker denne guden, viser han stor ære. Han setter dem til å herske over mange, og deler ut jord til dem som lønn.
   
40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han drar inn i land etter land og farer over dem som en flom. 41 Han drar inn i det fagre landet, og titusener skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av ammonittene. 42 Han rekker hånden ut mot land etter land, og heller ikke Egypt skal gå fri. 43 Han får makt over alle skjulte skatter, gull og sølv og alle kostbarheter i Egypt. Selv libyerne og nubierne må følge ham. 44 Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden. 45 Han slår opp sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”