Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Daniel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >

De sytti ukene
9I det første året Dareios, sønn av Xerxes, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket –  2 i hans første regjeringsår gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter Herrens ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år.  3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham i ydmyk bønn. Jeg fastet, kledde meg i botsdrakt og strødde aske på hodet.
   
 4 Jeg bad til Herren min Gud, bekjente vår synd og sa: «Å Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud!  5 Vi har syndet og handlet ille, vært ugudelige og trassige; vi har veket av fra dine bud og lover.  6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre, og til alt folket i landet.  7 Din er retten, Herre, og vår er skammen; slik er det i dag med Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær, og de som er langt borte, i alle de land du drev dem bort til fordi de hadde vært troløse mot deg.  8 Ja, Herre, vi må skamme oss, vi og våre konger, våre høvdinger og våre fedre, som har syndet mot deg.  9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham. 10 Vi hørte ikke på Herren vår Gud og levde ikke etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene. 11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor kom den over oss, den forbannelsen som Gud sverget at han ville sende, og som det er skrevet om i Guds tjener Mose lov. For vi hadde syndet mot ham. 12 Han holdt sine ord som han hadde talt mot oss og mot de styresmenn som rådde over oss. Han førte over oss en ulykke så stor at det ikke fins et sted under himmelen hvor det har hendt noe slikt som i Jerusalem. 13 Etter det som står skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne Herren vår Guds velvilje; vi vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet. 14 Derfor hadde Herren stadig ulykken for øye og lot den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.
   
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og har vunnet deg et navn, slik det er i dag, vi har syndet og vært ugudelige. 16 Herre, du som har gjort så mange frelsesgjerninger, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, fra ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet, og våre fedre har handlet ille, er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. 17 Hør nå, vår Gud, hva din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom – for din egen skyld, Herre. 18 Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.»
   
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min egen og mitt folk Israels synd og bar fram for Herren min Gud en inderlig bønn for min Guds hellige fjell, 21 ja, mens jeg ennå holdt på å be, kom Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i synet, og fløy helt bort til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet. 22 Han ville lære meg og sa: «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg full innsikt. 23 Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det; for du er elsket av Gud. Så merk deg ordet og gi akt på synet.
   
24 Sytti uker er fastsatt
        for ditt folk og din hellige by,
        til ondskapen har nådd sitt mål
        og synden tar slutt.
        Da blir skylden strøket ut,
        det kommer en evig rettferd,
        profetenes syner blir stadfestet,
        og Det aller helligste blir salvet.

   
25 Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist og bygd opp igjen med gater og vollgraver. Men tidene skal være harde. 26 Etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien og ikke mer være til.
        Byen og helligdommen skal ødelegges
        av hæren til en fyrste som kommer.
        Han skal ende sine dager i en flom.
        Ødeleggelsen som er fastsatt,
        skal vare til krigen er slutt.
   
27 Én uke gjør han pakten tung for mange,
        midt i uken gjør han ende
        på slaktoffer og grødeoffer.
        På styggedommens vinger
        kommer det en som herjer,
        helt til ødeleggelsen som er fastsatt,
        strømmer ned over ødeleggeren selv.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”