Paktkisten og levittenes prestetjeneste
1 Den gang sa Herren til meg: «Hogg til to steintavler, maken til de forrige, og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en kiste av tre. 2 Så skal jeg skrive de samme ord på disse tavlene som på de første, de som du knuste, og du skal legge tavlene i kisten.»
3 Jeg laget da en kiste av akasietre, hogg til to steintavler, maken til de forrige, og gikk opp på fjellet med tavlene i hånden. 4 Herren skrev de samme ord på tavlene som første gang, de ti bud som han hadde forkynt for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og han gav dem til meg. 5 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet. Tavlene la jeg i den kisten jeg hadde laget, og der ble de liggende, slik Herren hadde pålagt meg.
6 Israelittene brøt opp fra Bene-Ja'akans kilder og kom til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt. Hans sønn Elasar ble prest etter ham. 7 Derfra drog de videre til Gudgod og fra Gudgod til Jotba, et land med mange bekker.
8 På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens paktkiste og til å stå for Herrens åsyn og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag. 9 Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham.
10 Jeg ble på fjellet i førti dager og førti netter, likesom første gangen. Og Herren hørte min bønn også denne gang; han ville ikke ødelegge deg. 11 Siden sa Herren til meg: «Reis deg, bryt opp og gå i spissen for folket, så de kan komme og innta det landet som jeg med ed lovte at jeg ville gi deres fedre.»
Gud over alle guder
12 Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg? At du skal frykte Herren din Gud, så du går på alle hans veier og elsker og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, 13 og at du skal holde Herrens bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel.
14 Se, himmelen, den høye himmel, og jorden og alt som er på den, tilhører Herren din Gud. 15 Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet. Og dere som er deres etterkommere, utvalgte han framfor alle andre folkeslag, slik som vi ser det i dag. 16 Omskjær nå deres hjerter og vær ikke lenger så stridlynte! 17 For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. 18 Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne, så han gir dem mat og klær. 19 Derfor skal også dere elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
20 Herren din Gud skal du frykte. Ham skal du tjene og holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 21 Han er din ære, han er din Gud, som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. 22 Dine fedre var sytti i tallet da de drog ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg like tallrik som stjernene på himmelen.