1 Du skal ikke ofre til Herren din Gud okser eller sauer som har en feil av alvorlig slag, for det er avskyelig for Herren din Gud.
Om avgudsdyrkelse
2 Det kan hende at det finnes en mann eller kvinne hos deg, i en av de byene Herren din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og bryter hans pakt, 3 en som går bort og dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt. 4 Om dette blir kunngjort for deg slik at du får høre om det, da skal du undersøke det nøye. Hvis det er sant og det blir stadfestet at dette avskyelige er gjort i Israel, 5 da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort ugjerningen, ut til byporten, og enten det er en mann eller en kvinne, skal du steine dem i hjel. 6 Den skyldige skal straffes med døden etter to eller tre vitners utsagn. Ingen skal straffes med døden etter ett vitnes utsagn. 7 Vitnene skal være de første som løfter hånden for å drepe, og siden skal hele folket løfte hånden. Slik skal du utrydde det onde hos deg.
Den høyeste domstolen
8 Når en sak er så vanskelig at du ikke kan avgjøre den, enten det gjelder drap eller tvistemål eller skade, slikt som det er strid om i dine domstoler, skal du straks gå opp til det stedet Herren din Gud vil velge seg ut. 9 Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tiden. Du skal spørre dem til råds, og de vil kunngjøre for deg hva som er rett i denne saken. 10 Du skal rette deg etter dommen de kunngjør fra dette stedet, det stedet som Herren vil velge seg ut, og trofast følge alt det de pålegger deg. 11 De vil utlegge loven for deg, og den dommen de kunngjør for deg, skal du holde deg til. Du skal ikke vike av fra det de kunngjør, verken til høyre eller venstre. 12 Hvis en mann er så egenrådig at han ikke hører på presten som står på dette stedet og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller ikke hører på dommeren, skal den mannen dø. Slik skal du utrydde det onde fra Israel. 13 Hele folket skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe egenrådig.
Kongeloven
14 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, når du inntar det og bosetter deg der, og du så sier: «Jeg vil innsette en konge, slik alle folkeslagene omkring meg har gjort», 15 da kan du innsette en konge, en mann som Herren din Gud vil velge seg ut. En av dine landsmenn skal du innsette som konge. Du må ikke ta en fremmed, en som ikke er din landsmann. 16 Men kongen må ikke skaffe seg mange hester og ikke sende sitt folk til Egypt igjen for å skaffe flere hester, for Herren har sagt: «Dere skal aldri dra tilbake den veien igjen.» 17 Kongen skal heller ikke ta seg mange koner slik at han fristes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i store mengder.
18 Når kongen har satt seg på tronen, skal han få laget en bokrull med en kopi av denne loven, skrevet av etter levittprestene. 19 Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, slik at han kan lære å frykte Herren sin Gud. Og han skal holde fast på hvert ord i denne loven og alle disse forskriftene og leve etter dem, 20 så han ikke i sitt hjerte setter seg høyere enn landsmennene sine og ikke viker av fra budet, verken til høyre eller venstre. Da skal han og hans etterkommere ha kongsmakten i Israel i lange tider.