Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Femte Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Førstegrøden og tienden 26Når du kommer inn i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, og du legger det under deg og bosetter deg der, 2 skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn fra jorden i landet ditt, det landet Herren din Gud vil gi deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn. 3 Du skal gå til presten som gjør tjeneste på den tiden, og si: «Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovet våre fedre at han ville gi oss.» 4 Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Herren din Guds alter. 5 For Herren din Guds ansikt skal du ta til orde og si: «Min far var en omflakkende arameer. Han dro ned til Egypt med en liten flokk og bodde der som innflytter. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk. 6 Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss. 7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var. 8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under. 9 Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning. 10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» Du skal sette den ned for Herren din Guds ansikt, og du skal tilbe Herren din Gud. 11 Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levitten og innflytteren som bor hos deg. 12 Når du det tredje året, tiendeåret, har samlet inn hele tienden av avlingen din og gitt den til levittene, innflytterne, de farløse og enkene, og de så har spist seg mette i byene dine, 13 da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har tatt det hellige ut av huset og gitt det til levitten, innflytteren, den farløse og enken, nøyaktig slik du har påbudt meg. Jeg har ikke overtrådt eller glemt noen av dine bud. 14 Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Gud og gjort alt det du har pålagt meg. 15 Se nå ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk, Israel, og den jord du har gitt oss, slik du med ed lovet våre fedre, et land som flyter av melk og honning.» Israel stadfester pakten 16 Denne dagen pålegger Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! 17 Du har i dag gitt Herren ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. 18 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. 19 Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”