De ti bud
1 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.
2 Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb. 3 Det var ikke med våre fedre Herren sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag. 4 Ansikt til ansikt snakket Herren med dere på fjellet, ut av ilden. 5 Jeg sto den gangen mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
8 Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 9 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 10 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
12 Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. 15 Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke slå i hjel.
18 Du skal ikke bryte ekteskapet.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.
Moses som mellommann
23 Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere, 24 og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve. 25 Så hvorfor skal vi dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø. 26 For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd? 27 Gå du bort dit og hør hva Herren vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28 Da Herren hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier. 29 Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og barna deres. 30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres! 31 Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil legge fram for deg alle budene, forskriftene og reglene som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg gir dem i eie.»
32 Så følg da trofast det som Herren deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre! 33 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har pålagt dere å gå! Da skal dere få leve. Det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere tar til eie.