Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittel

Tenk på din skaper
12Tenk på din skaper i ungdommens dager,
          før de onde dagene kommer,
          før årene kommer da du må si:
          «Jeg har ingen glede av dem»,
          
   
 2 før sol og dagslys,
          måne og stjerner blir mørke
          og skyene vender tilbake etter regnet.
          
   
 3 Da skjelver tjenerne i huset,
          de sterke mennene blir krokete.
          Kvinnene som maler på kvernen,
          må stanse, for de er blitt så få;
          det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
          
   
 4 Begge dørene mot gaten blir stengt,
          og duren fra kvernen lyder dempet.
          En står opp til fuglekvitter,
          men alle sangens døtre stilner.
          
   
 5 Da gruer en seg for hver bakke,
          og farer lurer på veien.
          Mandeltreet blomstrer,
          gresshoppen sleper seg fram
          og kapersfrukten brister
          mens mennesket går til sin siste bolig;
          de som skal gråte, er alt på gaten.
          
   
 6 Ja, tenk på din skaper
          før sølvsnoren slites og gullskålen brister,
          før krukken knuses ved kilden
          og hjulet knekker og faller i brønnen,
          
   
 7 når støvet vender tilbake til jorden
          som det støv det var,
          og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
          
   
 8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.
          Ja, alt er forgjengelig.

Sluttord
 9 Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk. 10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
          
   
11 Ord av vismenn er som brodder,
          fyndord i samling er som nagler
          festet av en gjeter.
          
   
12 Men ellers, min sønn, ta deg i vare:
          Det er ingen ende på de bøker som skrives,
          og mye gransking gjør kroppen trett.
          
   
13 Dette er summen av alt du har hørt:
          Frykt Gud og hold hans bud!
          Dette gjelder for alle mennesker.
          
   
14 For Gud skal dømme hver gjerning,
          holde dom over alt som er skjult,
          enten det er godt eller ondt.
< Forrige kapittel

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”