Tenk på din skaper
1 Tenk på din skaper i ungdommens dager,
før de onde dagene kommer,
før årene kommer da du må si:
«Jeg har ingen glede av dem»,
2 før sol og dagslys,
måne og stjerner blir mørke
og skyene vender tilbake etter regnet.
3 Da skjelver tjenerne i huset,
de sterke mennene blir krokete.
Kvinnene som maler på kvernen,
må stanse, for de er blitt så få;
det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
4 Begge dørene mot gaten blir stengt,
og duren fra kvernen lyder dempet.
En står opp til fuglekvitter,
men alle sangens døtre stilner.
5 Da gruer en seg for hver bakke,
og farer lurer på veien.
Mandeltreet blomstrer,
gresshoppen sleper seg fram
og kapersfrukten brister
mens mennesket går til sin siste bolig;
de som skal gråte, er alt på gaten.
6 Ja, tenk på din skaper
før sølvsnoren slites og gullskålen brister,
før krukken knuses ved kilden
og hjulet knekker og faller i brønnen,
7 når støvet vender tilbake til jorden
som det støv det var,
og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
8 Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren.
Ja, alt er forgjengelig.
Sluttord
9 Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk. 10 Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
11 Ord av vismenn er som brodder,
fyndord i samling er som nagler
festet av en gjeter.
12 Men ellers, min sønn, ta deg i vare:
Det er ingen ende på de bøker som skrives,
og mye gransking gjør kroppen trett.
13 Dette er summen av alt du har hørt:
Frykt Gud og hold hans bud!
Dette gjelder for alle mennesker.
14 For Gud skal dømme hver gjerning,
holde dom over alt som er skjult,
enten det er godt eller ondt.