Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kongens rikdom og storhet
2Jeg sa i mitt hjerte:
          Gå nå og prøv gleden
          og nyt det som er godt!
          Men også dette var forgjengelig.
          
   
 2 Om latteren sa jeg: Den er en narr,
          og om gleden: Hva tjener den til?
          
   
 3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,
          mens hjertet ledet meg ved visdom.
          Jeg ville prøve dårskapen,
          helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene
          den korte tiden de lever under himmelen.
          
   
 4 Så satte jeg store ting i verk:
          Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
          
   
 5 jeg anla hager og parker
          og plantet alle slags frukttrær i dem.
          
   
 6 Jeg bygde dammer for å vanne
          lunder med frodige trær.
          
   
 7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,
          jeg hadde slaver som var født i mitt hus.
          Jeg skaffet meg mer storfe og småfe
          enn noen hadde hatt
          før meg i Jerusalem.
          
   
 8 Jeg samlet meg sølv og gull,
          og kongelige skatter fra andre riker.
          Jeg holdt meg med sangere og sangerinner
          og det som er mennenes lyst,
          kvinner og atter kvinner.
          
   
 9 Jeg ble stor i makt og rikdom,
          ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.
          Men visdommen beholdt jeg.
          
   
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;
          jeg nektet meg ingen glede.
          Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;
          det var lønnen for mitt strev.
          
   
11 Så vendte jeg blikket
          mot alt mine hender hadde gjort,
          alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.
          Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.
          Det er ingenting å vinne under solen.
          
   
12 Jeg vendte blikket mot visdom,
          mot uforstand og dårskap.
          Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?
          Ikke annet enn det som er gjort før ham.
          
   
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
          slik lyset er bedre enn mørket.
          
   
14 Den vise har øyne i hodet,
          mens dåren går omkring i mørke.
          Men jeg skjønte også
          at slik det går den ene,
          slik går det dem begge.
          
   
15 Og jeg sa i mitt hjerte:
          Slik det går dåren, skal det også gå meg.
          Så hva skal all min visdom tjene til?
          Og jeg svarte i mitt hjerte:
          Også dette er forgjengelig.
          
   
16 For minnet om den vise
          lever ikke lenger enn minnet om dåren.
          I dagene som kommer,
          er alt for lengst blitt glemt.
          Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
          
   
17 Da hatet jeg livet,
          for alt som skjer under solen, plaget meg.
          Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
          
   
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd
          og arbeidet med under solen.
          Alt må jeg overlate
          til den som kommer etter meg.
          
   
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
          som skal herske over det jeg har vunnet
          med mitt arbeid og min visdom under solen?
          Også dette er forgjeves.
          
   
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte
          over alt jeg har arbeidet
          og strevd med under solen.
          
   
21 For en mann kan vinne mye
          med visdom, kunnskap og dyktighet,
          men må likevel gi det i arv til en annen
          som ikke har hatt noe strev med det.
          Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
          
   
22 Hva har mennesket igjen
          for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
          for alt det strever med under solen?
          
   
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,
          og alt det driver med, bringer sorg.
          Ikke engang om natten
          faller hjertet til ro.
          Også dette er forgjeves.

Alt er en gave fra Gud
    24 Ingen ting er bedre for et menneske
          enn å spise og drikke
          og unne seg gode dager
          midt i alt sitt strev.
          Men jeg fikk se at også dette
          kommer fra Guds hånd;
          
   
25 for hvem kan spise og være glad
          uten at det er gitt av ham?
          
   
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
          til den som er god i hans øyne.
          Men den som synder,
          gir han strevet med å samle og sanke,
          og siden må han gi alt sammen
          til den som er god i Guds øyne.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”