Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Forkynneren
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Urett og forgjeves slit 4Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet. 2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende, de har det bedre enn de som ennå lever. 3 Men heldigere enn begge er de som aldri har levd og sett det onde som blir gjort under solen. 4 Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden. 5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt. 6 Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev. Det er som å gjete vinden. 7 Igjen så jeg på det som er forgjeves under solen: 8 En mann kan stå helt alene, uten både sønn og bror, og likevel er det ingen ende på alt hans strev; øynene hans blir ikke mette av rikdom. «Hvem er det da jeg strever for så jeg nekter meg selv alt godt?» Også dette er forgjeves og et ondt slit. Ensomhet og fellesskap 9 Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. 10 For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp. 11 Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm? 12 Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort. Ledere skifter 13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok, enn en gammel konge som er dum og ikke lenger har vett til å la seg advare. 14 En som kom ut av fengselet, ble tatt til konge. Men ennå mens han regjerte, ble det født en fattig gutt. 15 Jeg så hvordan alle mennesker som vandret omkring under solen, sluttet seg til denne nye som skulle ta kongens plass. 16 Det var ingen ende på alt folket som han ble fører for. Men heller ikke han ble til glede for dem som kommer etter. Også dette er forgjeves, som å gjete vinden. Ydmykhet for Guds ansikt 17 Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
12. mai 2023
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» ... Vis hele teksten
5I Gibeon synte Herren seg for Salomo i ein draum om natta. Gud sa: «Bed om kva du vil. Eg skal gje deg det!» 6Salomo svara: «Du har vist stor miskunn mot din tenar David, far min, fordi han ferdast for ditt andlet i truskap og rettferd og hadde eit hjarte som var ærleg. Og denne store miskunn har du halde fast på. Du gav han ein son som skulle sitja på kongsstolen hans, så som det er i dag. 7No har du, Herre, min Gud, gjort tenaren din til konge etter David, far min. Men eg er berre ein ungdom og veit ikkje korleis eg skal bera meg åt i eitt og alt. 8Her står tenaren din midt imellom folket ditt som du har valt ut, eit folk så stort at det ikkje kan teljast, og så talrikt at det ikkje kan reknast. 9Så gjev då tenaren din eit hjarte som kan høyra, så eg kan styra folket ditt og skilja mellom godt og vondt. For kven kan elles styra dette folket, så stort som det er?» 10At nett dette var svaret frå Salomo, var godt i Herrens auge. 11Og Gud sa til han: «Sidan du bad om dette og ikkje om eit langt liv eller rikdom eller at fiendane dine skulle døy, men om vit til å skjøna kva som er rett, 12så vil eg gjera det du har bede om. Eg gjev deg eit vist og vitug hjarte. Aldri før har det vore nokon som deg, og din like skal heller aldri koma. 13Og det du ikkje bad om, vil eg gje deg, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikkje finnast din like mellom kongane. 14Og ferdast du på mine vegar og held lovene og boda mine, liksom David, far din, gjorde, så skal eg gje deg eit langt liv.»
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” ... Vis hele teksten
5Gibeonis Hearrá almmustuvai Salomoi niegus ihkku. Ipmil celkkii: “Ánut maid dáhtut, de mun attán dan dutnje.” 6Salomo vástidii: “Don ledjet hui buorre bálvaleaddjásat Davidii, mu áhččái, go son vádjolii du ovddas oskkáldasat, vanhurskásit ja vuoigatlaččat. Don bisuhit áimmuin dan stuorra buorrevuođa, ja don addet sutnje bártni gii dál čohkká su truvnnus. 7Don, Hearrá, mu Ipmil, leat dahkan mu gonagassan áhččán Davida maŋŋil, vaikko mun lean nuorra ja hárjánmeahttun. 8Mun lean gasku dan álbmoga maid don leat válljen, nu stuorra álbmoga ahte dat ii leat lohkamis. 9Atte bálvaleaddjásat gulolaš váimmu, vai mun máhtášin dubmet du álbmoga ja earuhit buori bahás. Muđui mun in máhte dubmet du stuorra álbmoga.” 10Dán rohkadussii Hearrá liikui, 11ja son celkkii Salomoi: “Go juo don ánuhit dán, go it ánuhan guhkes eallima, it riggodaga itge vašálaččaidat jápmima, muhto ánuhit jierpmi vai máhtášit ráđđet riekta, 12de mun dagan nugo don ánuhit. Mun attán dutnje nu viissis ja jierpmálaš váimmu ahte du veardásaš ii leat leamaš ovdal du iige boađe du maŋŋil. 13Mun attán dutnje maiddái dakkára maid don it ánuhan: riggodaga ja gudni. Nu guhká go don ealát, de ii šatta du veardásaš gonagas. 14Ja jos don vádjolat mu geainnuid ja doalat mu lágaid ja báhkkomiid nugo du áhčči David, de mun attán dutnje guhkes eallima.”