Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Forkynneren
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Urett og forgjeves slit 4Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet. 2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende, de har det bedre enn de som ennå lever. 3 Men heldigere enn begge er de som aldri har levd og sett det onde som blir gjort under solen. 4 Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden. 5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt. 6 Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev. Det er som å gjete vinden. 7 Igjen så jeg på det som er forgjeves under solen: 8 En mann kan stå helt alene, uten både sønn og bror, og likevel er det ingen ende på alt hans strev; øynene hans blir ikke mette av rikdom. «Hvem er det da jeg strever for så jeg nekter meg selv alt godt?» Også dette er forgjeves og et ondt slit. Ensomhet og fellesskap 9 Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. 10 For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp. 11 Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm? 12 Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort. Ledere skifter 13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok, enn en gammel konge som er dum og ikke lenger har vett til å la seg advare. 14 En som kom ut av fengselet, ble tatt til konge. Men ennå mens han regjerte, ble det født en fattig gutt. 15 Jeg så hvordan alle mennesker som vandret omkring under solen, sluttet seg til denne nye som skulle ta kongens plass. 16 Det var ingen ende på alt folket som han ble fører for. Men heller ikke han ble til glede for dem som kommer etter. Også dette er forgjeves, som å gjete vinden. Ydmykhet for Guds ansikt 17 Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
02. desember 2022
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ... Vis hele teksten
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. ... Vis hele teksten
1Ein salme av David. Herren er min hyrding, eg manglar ikkje noko. 2Han lèt meg liggja i grøne enger, han fører meg til vatn der eg finn kvile. 3Han gjev meg nytt liv. Han leier meg på rettferds stigar for sitt namn skuld. 4Om eg så går i dødsskuggens dal, er eg ikkje redd for noko vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, dei trøystar meg. 5Du dukar bord for meg framfor mine fiendar. Du salvar mitt hovud med olje. Mitt beger renn over. 6Berre godleik og miskunn skal følgja meg alle mine dagar, og eg skal bu i Herrens hus gjennom alle tider.
1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. ... Vis hele teksten
1Davida sálbma. Hearrá lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. 2Son livvuda mu ruonas gittiide, son láide mu vuoiŋŋadusa čáziid lusa. 3Son áhpásmahttá mu sielu, son láide mu vanhurskkisvuođa bálgáid mielde namas dihte. 4Jos mun velá vádjolivččen jápminsuoivana leagis, de in mun bala mange bahás, dasgo don leat mu mielde. Du soabbi, du báimmansoabbi jeđđe mu. 5Don ráhkadat munnje beavddi mu vašálaččaid čalmmiid ovdii. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, ja mu juhkanlihtti golgá badjel. 6Aivvefal buorrevuohta ja árbmugasvuohta čuovvu mu buot mu eallinbeivviid, ja mun beasan ássat Hearrá viesus nu guhká go ealán.