Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sjelens sult
6Noe vondt har jeg sett under solen,
          det hviler tungt på menneskene:
          
   
 2 Gud gir en mann
          både rikdom, formue og ære,
          så han ikke mangler noe
          av alt det han ønsker seg.
          Men Gud lar ham ikke nyte noe av det,
          det blir en fremmed som bruker det opp.
          Dette er meningsløst, ja, bittert og vondt.
          
   
 3 En mann kan få hundre barn
          og leve i mange år.
          Men hvor lenge han enn lever –
          om han ikke har glede av sine goder
          og ikke engang får en gravferd,
          sier jeg at det ufullbårne fosteret
          er bedre stilt enn han.
          
   
 4 Forgjeves kommer det til verden,
          og i mørke går det bort,
          i mørke får det navnet sitt skjult.
          
   
 5 Solens lys har det ikke sett
          og aldri kjent.
          Likevel hviler fosteret bedre enn mannen.
          
   
 6 Selv om han levde
          i to ganger tusen år,
          fikk han ikke nyte livets goder.
          Går ikke alle til samme sted?
          
   
 7 Mennesket strever alltid for maten,
          men sjelens sult blir aldri stilt.
          
   
 8 Hvilket fortrinn har den vise framfor dåren?
          Og hva hjelper det en fattig å vite
          hvordan han skal ferdes blant menneskene?
          
   
 9 Bedre det øynene ser
          enn det sjelen begjærer.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
          
   
10 Alt som er til,
          er nevnt med navn for lenge siden,
          det er kjent på forhånd
          hva et menneske skal bli.
          Ingen kan føre sak
          mot den som er sterkere enn en selv.
          
   
11 Jo flere ord, jo mer forgjeves er de!
          Hva gagn har mennesket av det?
          
   
12 Ja, hvem vet hva som er det beste
          for menneskene her i livet,
          i alle de flyktige dagene
          de lever som en skygge?
          Hvem kan fortelle menneskene
          hva som vil skje etter dem under solen?
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.