Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Alle går samme vei
9Ja, alt dette la jeg meg på hjertet
          for å prøve om de rettferdige og vise
          og det de gjør, er i Guds hånd.
        
          Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem,
          om det er kjærlighet eller hat.
          
   
 2 En og samme ende får de alle,
          den rettferdige og den urettferdige,
          den gode, den som er ren, og den som er uren,
          den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det.
          Det går med den gode som med synderen,
          med den som sverger,
          som med den som er redd for å sverge.
          
   
 3 Dette er det onde med alt som skjer under solen,
          at det går alle på samme vis;
          menneskenes hjerte er fullt av det onde,
          uforstand har de i sinnet så lenge de lever,
          og siden går de til de døde.
          
   
 4 For den som hører med blant de levende,
          er én ting sikkert:
          Det er bedre å være en levende hund
          enn en død løve.
          
   
 5 De levende vet at de skal dø,
          men de døde vet ingen ting.
          De har ingen lønn i vente,
          for minnet om dem er glemt.
          
   
 6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet,
          med både hatet og misunnelsen deres.
          Aldri mer skal de få del
          i alt det som skjer under solen.
          
   
 7 Så gå og spis ditt brød med glede,
          og drikk din vin med glede i hjertet!
          For Gud har allerede godtatt det du gjør.
          
   
 8 Ha alltid hvite festklær på,
          la oljen flyte over ditt hode!
          
   
 9 Nyt livet med kvinnen du elsker,
          alle dine flyktige levedager,
          de som Gud gir deg under solen,
          ja, alle dine flyktige dager.
          For dette er din lodd i livet,
          midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.
          
   
10 Alt dine hender kan gjøre,
          gjør det med den kraften du har.
          For i dødsriket, dit du går,
          er det verken gjerning eller tanke,
          verken kunnskap eller visdom.
          
   
11 Videre så jeg under solen:
          Det er ikke de raske som vinner løpet,
          ikke de tapre som seirer i krig,
          ikke de vise som får brød,
          ikke de forstandige som blir rike,
          ikke de dyktige som finner velvilje,
          for tiden og uhellet rammer dem alle.
          
   
12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne.
          Slik fisken fanges i det onde garnet,
          slik fuglen går i snaren,
          slik blir menneskene fanget av ulykkens tid,
          brått faller den over dem.

Den fattige vismannen
    13 Jeg så også noe annet
          om visdommen under solen,
          og det har overveldet meg:
          
   
14 Det var en liten by,
          få innbyggere hadde den.
          En mektig konge kom imot den,
          omringet byen
          og bygde store voller mot den.
          
   
15 I byen fantes en mann
          som var fattig, men vis.
          Det var han som berget byen med sin visdom.
          Likevel var det ingen som husket
          denne fattige mannen.
          
   
16 Da sa jeg:
          Visdom er bedre enn styrke;
          men den fattiges visdom blir foraktet,
          hans ord blir ikke lagt merke til.

Ordtak om visdom og dårskap
    17 Lavmælte ord fra den vise
          høres bedre enn en herskers rop blant dårer.
          
   
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
          men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.