Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Ester

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Neste kapittel >

Dronning Vasjti trosser kong Xerxes
1Det som her skal fortelles, skjedde i Xerxes’ dager. Det var den Xerxes som hersket over 127 provinser, fra India til Nubia.  2 På den tid kong Xerxes satt på tronen i borgen Susa,  3 holdt han i sitt tredje regjeringsår et gjestebud for alle sine stormenn og embetsmenn. Hærførerne i Persia og Media, adelsmennene og styresmennene i provinsene var samlet hos ham.  4 I lang tid, 180 dager i alt, lot han dem se sin kongelige herlighet og rikdom og den glans og prakt som fulgte med hans høye stilling.
   
 5 Da disse dagene var til ende, holdt kongen gjestebud i sju dager for alle som fantes i borgen Susa, både store og små. Det ble holdt på den åpne plassen i slottshagen.  6 Tepper av fint lin og bomull og av fiolett purpur var festet med hvite og purpurrøde snorer til sølvringer i marmorsøylene. Benker av gull og sølv stod på et mosaikkgulv av edelstener, marmor, perlemor og andre steiner.  7 Det de drakk, ble skjenket i gullbegre, og alle begrene var forskjellige. Det var mengder av kongelig vin, slik det sømmer seg hos en konge.  8 Men det var fast regel at ingen skulle nødes til å drikke. Kongen hadde befalt alle sine øverste tjenere at enhver skulle få så mye han ville ha.  9 Samtidig holdt dronning Vasjti gjestebud for kvinnene i slottet til kong Xerxes.
   
10 Den sjuende dagen, da kong Xerxes var i godlag av vinen, kalte han til seg de sju hoffmennene som gjorde tjeneste hos ham: Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas. 11 Han bød dem føre dronning Vasjti fram for kongen, med sin kongelige krone på hodet. Han ville la folk og stormenn se hennes skjønnhet; for hun var meget vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet å komme. Hun trosset det bud som kongen hadde sendt med hoffmennene.
        Da ble kongen meget forbitret, og harmen flammet opp i ham.
13 Han vendte seg til vismennene, de som forstod seg på tidene; for slik pleide kongens saker å legges fram for dem som var kyndige i lov og rett. 14 De som stod ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene som alltid hadde adgang til kongen og var de fremste i riket. 15 Han spurte dem: «Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vasjti, siden hun ikke adlød det bud kong Xerxes sendte henne gjennom hoffmennene?»
   
16 Da tok Memukan til orde foran kongen og stormennene og sa: «Det er ikke bare mot kongen dronning Vasjti har forbrutt seg, men mot alle fyrstene og folkene i alle de provinser som står under kong Xerxes. 17 For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinner. Og så kommer de til å se med ringeakt på sine menn og si: Kong Xerxes sendte bud om at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke. 18 Ja, alt i dag vil stormennenes hustruer i Persia og Media tale slik til alle kongens stormenn, når de får høre hvordan dronningen har båret seg at. Og det vil bli nok av forakt og vrede. 19 Dersom kongen finner for godt, så la det gå ut en kongelig forordning og la den bli skrevet opp blant persernes og medernes lover, så det står urokkelig fast. Si at Vasjti aldri mer må vise seg for kong Xerxes, og at kongen vil gi hennes dronningverdighet til en annen kvinne som er bedre enn henne. 20 Når så det påbudet kongen sender ut, blir kjent i hele riket, så stort og vidt som det er, vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, fra den høyeste til den laveste.»
   
21 Kongen og stormennene syntes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt. 22 Han sendte brev til alle sine provinser, til hver provins i den skriften de brukte der, og til hvert folk på det språket de talte, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt eget folks språk.
   
Neste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.