1 Herren sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har forherdet ham og hans menn, for at jeg kan gjøre disse tegn blant dem. 2 Så kan du fortelle din sønn og din sønnesønn hva jeg har gjort mot egypterne, og hvilke tegn jeg har gjort iblant dem, og dere skal skjønne at jeg er Herren.» 3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 4 For nekter du å la mitt folk fare, da sender jeg i morgen gresshopper inn over ditt land. 5 De skal dekke hele landet, så en ikke kan se jorden, og ete opp hvert grann som dere har igjen etter haglet. Hvert tre som vokser på markene deres, skal de gnage snaut. 6 De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus. Verken dine fedre eller forfedre har sett noe slikt fra den tid de slo seg ned i landet, og til denne dag.» Dermed snudde han seg og gikk bort fra farao.
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt går til grunne?» 8 Da ble Moses og Aron hentet tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal fare?» 9 Moses svarte: «Vi må fare alle, både unge og gamle. Våre sønner og døtre vil vi ha med oss, og småfeet og storfeet. For vi skal holde høytid for Herren.» 10 Da sa han til dem: «Herren forbarme seg, om jeg lar dere og småbarna deres fare! Se, dere har ondt i sinne. 11 Nei, det skal ikke skje! Dere menn kan dra av sted og tjene Herren. For det bad dere om.» Dermed drev de dem bort fra farao.
12 Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over Egypt, så skal gresshoppene komme over landet og ete opp alt som vokser på marken, alt det haglet har spart.» 13 Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østavind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, kom østavinden med gresshoppene. 14 De drev inn over hele Egypt i store mengder og slo seg ned i hele landet. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri mer skal det komme. 15 De dekket hele landet, så markene ble svarte. Og de åt opp alle plantene på marken og all frukten som var igjen på trærne etter haglværet. Det ble ikke noe grønt igjen, verken på trær eller planter i Egypt. 16 Da sendte farao i all hast bud etter Moses og Aron. Han sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Men tilgi meg nå min synd denne ene gang, og be til Herren deres Gud at han må spare meg for denne død!» 18 Moses gikk bort fra farao og bad til Herren. 19 Da vendte Herren vinden og lot det blåse en sterk vestavind. Den førte gresshoppene bort og kastet dem i Sivsjøen. Det ble ikke en gresshoppe igjen i hele Egypt. 20 Men Herren forherdet farao, så han ikke lot israelittene fare.
21 Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det komme mørke over Egypt, et mørke så tett at en kan ta på det!» 22 Moses rakte hånden opp mot himmelen. Da ble det stummende mørkt i hele Egypt i tre dager. 23 Den ene kunne ikke se den andre, og i tre dager var det ingen som torde flytte seg fra sin plass. Men overalt der israelittene bodde, var det lyst. 24 Da sendte farao bud etter Moses og sa: «Gå av sted og hold gudstjeneste! Barna deres kan også få være med. Men småfeet og storfeet skal bli igjen.» 25 Moses svarte: «Nei, du må la oss få det vi trenger til slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud! 26 Buskapen vår skal også være med, ikke en klov får bli igjen; for det er den vi må ta av når vi skal ofre til Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer fram.» 27 Men Herren forherdet farao, så han ikke ville la dem fare. 28 Farao sa til Moses: «Gå fra meg! Vokt deg så du ikke kommer for mine øyne mer! For den dag du trer fram for meg igjen, skal du dø!» 29 Moses svarte: «Det er rett som du sier; jeg skal aldri mer komme for dine øyne.»