Sivsjø-underet
14Herren sa til Moses: 2 «Si til israelittene at de skal snu om og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet! Foran Baal-Safon, midt imot byen, skal dere slå leir ved havet. 3 Så kommer farao til å si at israelittene har gått seg vill i landet, og at ørkenen har stengt dem inne. 4 Jeg vil gjøre faraos hjerte ubøyelig, så han setter etter dem. Da skal jeg vise min herlighet på farao og hele hans hær. Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren.» Dette gjorde israelittene.
    5 Da egypterkongen fikk melding om at folket hadde flyktet, kom han og tjenerne hans på andre tanker om folket. «Hva er det vi har gjort?» sa de. «Vi lot israelittene dra fra slavearbeidet hos oss!» 6 Så spente han for vognen sin og tok hæren med seg. 7 Han tok 600 av de beste vognene og hva som ellers fantes av vogner i Egypt, og offiserer til hver av dem. 8 For Herren gjorde hjertet til farao, kongen i Egypt, ubøyelig, så han satte etter israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne satte etter dem med alle vognene, hestene og rytterne, hele faraos hær. De nådde dem igjen ved Pi-Hahirot, der de lå i leir ved havet, foran Baal-Safon.
    10 Da farao nærmet seg, så israelittene opp og fikk øye på egypterne som kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt? 12 Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred, vi vil arbeide for egypterne! Det er bedre for oss å arbeide for dem enn å dø i ørkenen.» 13 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
    15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16 Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17 Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18 Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.»
    19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem. 23 Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet. 24 Men ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem. 25 Han låste hjulene på vognene deres så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
    26 Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres!» 27 Så rakte Moses hånden ut over havet, og ved morgengry vendte vannet tilbake. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren styrtet dem midt ut i havet. 28 Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og rytterne i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i havet. Ikke én mann overlevde. 29 Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
    30 Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. 31 Da de så det storverk Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
Herren er min styrke
15Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren:

          Jeg vil synge for Herren,
          for han er høyt opphøyd;
          hest og rytter kastet han i havet.

    2 Herren er min kraft og min styrke,
          han er blitt min frelse.
          Han er min Gud, ham vil jeg prise,
          min fars Gud, ham vil jeg opphøye.

    3 Herren er en kriger,
           Herren er hans navn.

    4 Faraos vogner og hele hans hær
          kastet han i havet,
          dyktige krigere druknet i Sivsjøen.

    5 Havdypene skjulte dem,
          de sank som stein i dypet.

    6 Herre, din høyre hånd er herlig i makt,
          din høyre hånd knuser fiender, Herre.

    7 I din velde slår du ned dem som reiser seg mot deg.
          Du slipper din harme løs,
          den fortærer dem som strå.

    8 Ved et pust fra din nese
          tårnet vannet seg opp.
          Strømmene sto som en voll,
          dypene stivnet i havets hjerte.

    9 Fienden sa:
          «Jeg følger etter og tar dem igjen,
          deler bytte og stiller all min lyst.
          Jeg drar sverdet og utrydder dem med min hånd.»

    10 Du lot din pust blåse,
          og havet skjulte dem.
          De sank som bly i det veldige vannet.

    11 Hvem er som du blant gudene, Herre?
          Hvem er som du, herlig og hellig,
          skremmende i storverk,
          underfull i gjerning?

    12 Du rakte ut din høyre hånd,
          og jorden slukte dem.

    13 I kjærlighet førte du
          det folket som du fridde ut.
          Du ledet dem med din kraft
          til din hellige bolig.

    14 Folkene hørte det og skalv,
          angst grep dem som bor i Filisterland.

    15 Da ble Edoms høvdinger forferdet,
          Moabs mektige skalv,
          motet sviktet alle som bor i Kanaan.

    16 Angst og redsel kommer over dem,
          ved din veldige arm blir de som forsteinet,
          mens ditt folk drar forbi, Herre,
          mens folket som du har vunnet, drar forbi.

    17 Du skal føre dem inn og plante dem
          på fjellet som er din eiendom,
          på stedet du har gjort til din bolig, Herre,
          helligdommen som dine hender
          har grunnlagt, Herre.

    18 Herren er konge til evig tid.

19 Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.
    20 Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang i vekselsang med dem:

          «Syng for Herren,
          for han er høyt opphøyd,
          hest og rytter kastet han i havet!»
Vann i ørkenen
22 Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. 23 Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara. 24 Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble friskt.
        I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve. 26 Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.»
    27 Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Andre Mosebok

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag