Gullkalven
1 Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom og lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.» 2 Aron sa da til dem: «Ta gullringene som konene og sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom hit med dem!» 3 Da rev hele folket gullringene av ørene sine og kom til Aron med dem. 4 Han tok imot gullet, støpte det om og formet det med meiselen til en kalv. Så ropte de: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!» 5 Da Aron så det, bygde han et alter for guden og ropte ut: «I morgen er det høytid for Herren!» 6 Dagen etter stod folket tidlig opp og bar fram brennoffer og kom med måltidsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.
7 Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk, som du har ført opp fra Egypt, har båret seg ille at. 8 De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har laget seg en støpt kalv. Den har de kastet seg ned for og ofret til og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.» 9 Herren sa videre til Moses: «Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er et stridlynt folk. 10 La nå meg få råde, så skal min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på dem! Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.» 11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: Det var ikke for å gjøre vel han førte dem ut, men for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Ta tilbake din brennende vrede, og oppgi den plan du hadde om å føre ulykke over ditt folk! 13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt; de skal eie det for evig.» 14 Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.
15 Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden. 16 Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem. 17 Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.» 18 Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.» 19 Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem. 20 Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.
21 Så sa han til Aron: «Hva har dette folket gjort deg, siden du har ført det opp i så stor en synd?» 22 «Vær ikke vred på meg, herre!» svarte Aron. «Du vet selv hvor ondt det er, dette folket. 23 De sa til meg: Lag en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt. 24 Da sa jeg til dem: Den som har gull på seg, skal ta det av! Så gav de meg gullet, og jeg kastet det på ilden. Slik ble denne kalven til.» 25 Moses så hvor ustyrlig folket var; for Aron hadde mistet taket på dem, så de ble til spott for sine fiender. 26 Da gikk han fram i porten til leiren og ropte: «Kom hit til meg, alle som hører Herren til!» Da samlet hele Levi-ætten seg om ham. 27 Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Spenn sverdet på dere, alle mann! Gå fram og tilbake i leiren, fra port til port, og slå i hjel både brødre og venner og frender!» 28 Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. 29 Da sa Moses: «Innvi dere i dag til å være prester for Herren; for ingen sparte sin sønn eller bror. Så vil Herren gi dere sin velsignelse i dag.»
30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg stige opp til Herren; kanskje jeg kan skaffe soning for synden deres.» 31 Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. 32 Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!» 33 Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. 34 Gå du og før folket til det stedet jeg har sagt deg! Min engel skal gå foran deg. Men når oppgjørets dag kommer, skal jeg straffe dem for syndene deres.» 35 Slik straffet Herren folket fordi de tilbad den kalven som Aron hadde laget.