Herren fornyer pakten med folket
1 Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to steintavler som er lik de første! Så skal jeg skrive på dem det samme som stod på de første tavlene, dem du slo i stykker. 2 Hold deg ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai-fjellet og vente på meg på toppen av fjellet. 3 Ingen må være med deg opp, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke må småfe eller storfe beite bortover mot fjellet.»
4 Så hogg Moses ut to steintavler som var lik de første. Dagen etter stod han tidlig opp og gikk opp på Sinai-fjellet, som Herren hadde sagt, og han hadde begge steintavlene med seg. 5 Da steg Herren ned i en sky og gikk bort til ham. Og han ropte Herrens navn. 6 Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! 7 Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.»
8 Da falt Moses straks på kne, bøyde seg til jorden og tilbad. 9 Han sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde hos deg, så gå med oss, Herre! Dette er et stridlynt folk, men du vil tilgi vår misgjerning og synd og gjøre oss til din eiendom.»
10 Da sa Herren: Ja, jeg vil slutte en pakt. I hele ditt folks påsyn vil jeg gjøre slike under som det ikke har vært maken til på hele jorden eller hos noe folkeslag. Hele det folket du lever iblant, skal se hvor fryktinngytende det er, det verk som jeg, Herren, vil gjøre for deg. 11 Gi nøye akt på det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil drive ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 12 Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli en snare for dere. 13 Dere skal rive ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene og hogge ned Asjera-pælene. 14 Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han. 15 Slutt ikke pakt med dem som bor i landet! For de driver avgudsdyrkelse og ofrer til gudene sine, og når de innbyr deg, kommer du til å spise av deres offer. 16 Du vil ta koner til sønnene dine blant deres døtre, og døtrene deres vil holde seg til sine guder og få sønnene dine til å falle fra og dyrke deres guder. 17 Støpte gudebilder skal du ikke lage deg.
18 De usyrede brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib. For i måneden abib drog du ut av Egypt. 19 Alt som kommer først fra mors liv, hører meg til, alle førstefødte hanndyr i buskapen din, enten det er storfe eller småfe. 20 Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke ut, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. Ingen må vise seg tomhendt for mitt åsyn.
21 Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronnen eller høstonnen, skal du hvile den dagen. 22 Ukefesten skal du holde når du tar inn førstegrøden av hvetehøsten, og festen for frukthøsten når året er omme. 23 Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Herren, Israels Gud. 24 For jeg vil drive de andre folkene bort for deg og gjøre dine grenser vide, og ingen skal ønske å ta ditt land mens du drar opp og trer fram for Herren din Gud tre ganger om året. 25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og påskefestens offer må ikke bli liggende til om morgenen. 26 Det beste av førstegrøden på jorden din skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.
27 Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke. 30 Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme bort til ham. 31 Da ropte Moses på dem, og så kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte med dem. 32 Siden kom alle israelittene borttil, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. 33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. 34 Men hver gang han gikk fram for Herren og talte med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35 Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og tale med Herren.