5 Herren sa til Moses: «Si til Aron: Løft din hånd og rekk staven ut over elvene og kanalene og dammene, og la froskene komme over Egypt!» 6 Da rakte Aron hånden ut over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet. 7 Men spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster; de fikk froskene til å komme over Egypt.
8 Farao kalte Moses og Aron til seg og sa: «Be til Herren at han må ta froskene bort fra meg og mitt folk! Da vil jeg la folket fare, så de kan ofre til Herren.» 9 Moses sa til farao: «Vær nådig og la meg vite når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk at han må drive froskene bort fra deg og dine hus, så de ikke finnes andre steder enn i Nilen.» 10 Han svarte: «I morgen.» Da sa Moses: «Det skal bli som du vil, og du skal få sanne at det er ingen som Herren vår Gud. 11 Froskene skal forsvinne fra deg og dine hus og dine tjenere og ditt folk. Bare i Nilen skal de bli tilbake.» 12 Så gikk Moses og Aron ut fra farao. Og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde ført over farao. 13 Herren gjorde det Moses bad om, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene. 14 De ble kastet sammen i hauger, og stanken kjentes over hele landet. 15 Men da farao merket at det var blitt lettere, gjorde han seg hard og hørte ikke på dem. Det gikk som Herren hadde sagt.
16 Da sa Herren til Moses: «Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt!» 17 De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo i støvet på jorden. Da kom det mygg både på mennesker og dyr. I hele Egypt ble alt støvet på jorden til mygg. 18 Spåmennene prøvde det samme med kunstene sine; de ville få fram mygg, men greide det ikke. Og myggen ble sittende både på mennesker og dyr. 19 Da sa spåmennene til farao: «Dette er Guds finger.» Men farao gjorde seg hard og hørte ikke på dem. Det gikk som Herren hadde sagt.
20 Da sa Herren til Moses: «Tre fram for farao i morgen tidlig når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene meg! 21 For hvis du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg klegg over deg og dine menn, ditt folk og dine hus. Det skal bli fullt av klegg i egypternes hus og på deres jord. 22 Men den dagen gjør jeg et unntak for Gosen, hvor mitt folk bor; der skal det ikke være klegg. Da skal du sanne at jeg, Herren, er i landet. 23 Jeg vil gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»
24 Herren gjorde som han hadde sagt. Det kom en mengde klegg inn i husene til farao og hans menn. Hele Egypt ble herjet av klegg. 25 Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: «Gå og bær fram offer for deres Gud her i landet!» 26 Moses svarte: «Det kan vi ikke gjøre. For det som vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Om vi like for øynene på dem ofret slikt som er en styggedom for dem, ville de ikke da steine oss? 27 Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han har sagt oss.» 28 Da sa farao: «Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men dere må ikke dra langt bort. Be for meg!» 29 Moses svarte: «Jeg går nå ut og ber til Herren, og i morgen skal kleggen være borte fra farao og hans tjenere og hans folk. Farao må bare ikke narre oss mer, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.» 30 Så gikk Moses ut fra farao og bad til Herren. 31 Og Herren gjorde det som Moses bad om. Kleggen ble borte fra farao og hans tjenere og hans folk; ikke én ble igjen. 32 Men farao gjorde seg hard også denne gang; han lot ikke folket fare.