Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Vinstokken og ørnene 17Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, si fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus. 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger og lange vingefjær, med fyldig, fargerik fjærham, kom til Libanon. Den tok toppen av sedertreet, 4 brøt av den øverste greinen, førte den til kremmerlandet og satte den i handelsbyen. 5 Så tok den en plante som vokste i landet, og satte den i god jord på et sted med mye vann, plantet den som et piletre. 6 Den vokste og ble til en vinstokk, frodig, men lav av vekst, så rankene bøyde seg mot ørnen og røttene vokste inn under den. Den ble til en vinstokk som fikk greiner og strakte ut sine kvister. 7 Men det var en annen stor ørn med store vinger, med mektig fjærham. Og se, vinstokken strakte sine røtter bort mot den, bøyde greinene mot den, for at den skulle gi den mer vann enn jordstykket den var plantet i. 8 I god jord, ved mye vann, var vinstokken plantet, så den kunne få greiner og bære frukt og bli til en prektig vinstokk. 9 Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke røttene bli revet opp, vinstokken bli ribbet for frukt og hvert friskt skudd tørke ut? Når den tørker, trengs det ingen sterk arm eller mye folk til å rykke den opp med roten. 10 Se, nå er vinstokken plantet. Men vil den trives? Vil den ikke bare tørke bort når østavinden når den, tørke bort i jorden der den vokste? 11 Herrens ord kom til meg: 12 Si til den trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si nå: Babel-kongen kom til Jerusalem, tok kongen og stormennene hennes og førte dem med seg til Babel. 13 Han tok en mann av kongelig ætt og sluttet en pakt med ham, med de forbannelser som hører til. Han tok landets stormenn med seg. 14 Slik skulle riket holdes nede for at det ikke skulle reise seg igjen, men holde pakten med ham og bestå. 15 Men mannen gjorde opprør mot ham og sendte sine budbærere til Egypt for å skaffe hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den slippe unna som gjør slikt? Kan han som bryter pakten, slippe fra det? 16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: I Babel, hos den kongen som gjorde ham til konge, skal han dø. Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. 17 Farao vil ikke støtte ham i krigen med en stor hær og mye folk når fienden kaster opp en voll og bygger skanser for å utrydde mange mennesker. 18 Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna. 19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever! Fordi han foraktet forbannelsen og brøt pakten med meg, skal jeg la dem ramme hans eget hode. 20 Jeg spenner ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babel, der holder jeg dom over hans troløshet, for han var troløs mot meg. 21 Alle som flykter fra troppene hans, skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt. Guds løfte om ny vekst 22 Så sier Herren Gud: Jeg tar selv en kvist av toppen på en høy seder, fra de øverste greinene river jeg et fint skudd og planter det på et fjell som rager høyt. 23 På Israels høye fjell planter jeg det. Det skal få greiner og bære frukt og bli til en prektig seder. Alle slags fugler skal bo i det, alt som har vinger, skal holde til i skyggen av greinene på det. 24 Da skal alle trærne på marken kjenne at jeg, Herren, gjør det høye treet lavt, og det lave gjør jeg høyt. Jeg lar det friske treet tørke, og det tørre lar jeg spire. Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.