Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Dom over blodbyen 22Herrens ord kom til meg: 2 Du menneske, vil du dømme? Vil du dømme blodbyen og la den få vite om alt det avskyelige der? 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Byen som lar blodet flyte i gatene, dens tid kommer. Den har laget seg avgudsbilder og er blitt uren. 4 Med blodet du lar flyte, fører du skyld over deg, og ved avgudsbildene du lager, blir du uren. Du nærmer deg dine dagers ende, du kommer til dine års slutt. Derfor gjør jeg deg til spott for folkeslagene, til hån for alle landene. 5 Både nær ved og langt borte skal folk håne deg, du som har skitnet til navnet ditt og er full av forvirring. 6 Se, Israels fyrster, hver med sin makt, er hos deg for å utøse blod. 7 Hos deg forakter de far og mor, undertrykker innflyttere og er harde mot farløse og enker. 8 Mine helligdommer forakter du, og mine sabbater vanhelliger du. 9 Hos deg baktaler de og utøser blod. De spiser offerkjøtt på haugene og opptrer løsaktig. 10 De avdekker sin fars nakenhet og krenker kvinner som er urene med menstruasjon. 11 En mann gjør avskyelige ting med sin nestes kone, en annen driver hor med sin svigerdatter, og en tredje krenker sin søster, datter av hans egen far. 12 Hos deg tar de penger for å utøse blod. Du krever renter og avgift, du utnytter din neste gjennom utpressing. Men meg har du glemt, sier Herren Gud. 13 Se, jeg slår hendene sammen fordi du har skaffet deg urett vinning og latt blod flyte. 14 Holder hjertet ditt fortsatt stand, er hendene dine fortsatt sterke på den tiden da jeg griper inn mot deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg setter det i verk. 15 Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Jeg befrir deg helt fra din urenhet. 16 Du skal bli vanæret rett for øynene på folkeslagene. Og da skal du kjenne at jeg er Herren. Israel i smelteovnen 17 Herrens ord kom til meg: 18 Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de. 19 Derfor, så sier Herren Gud: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem. 20 Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere. 21 Når jeg samler dere og puster på dere med min vredes ild, skal dere smelte i den. 22 Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal dere også smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, og at det er jeg som øser ut min harme over dere. Alle i landet gjorde urett 23 Herrens ord kom til meg: 24 Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset. Du får ikke regn på vredens dag. 25 Dine fyrster ligner brølende løver som river i stykker bytte. De eter mennesker, tar rikdom og kostbare ting og gjør mange til enker der. 26 Prestene gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ikke forskjell på innvidd og uinnvidd. De lærer ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater. Slik vanæres jeg blant dem. 27 Lederne i landet ligner ulver som river i stykker bytte. De utøser blod og lar liv gå tapt for å skaffe seg urett vinning. 28 Profetene stryker kalk på veggene for dem. De har tomme syner og spår løgn når de sier: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke har talt. 29 Folket i landet øver vold, ran og rov. De er harde mot hjelpeløse og fattige og undertrykker innflytterne uten rett. 30 Jeg har lett blant dem etter en mann som kan bygge opp igjen muren og stille seg i mur-revnene for landet så det ikke blir ødelagt. Men jeg har ikke funnet noen. 31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier Herren Gud. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
22. mars 2023
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. ... Vis hele teksten
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. 24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. ... Vis hele teksten
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» 22Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: 23Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel– det tyder: Gud med oss. 24Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si 25og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. ... Vis hele teksten
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. 21Son riegádahttá bártni, ja don galggat bidjat bárdnái namman Jesus, dasgo son beastá iežas álbmoga sin suttuin.” 22Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte: 23Geahča, nieida šaddá máná vuostá ja riegádahttá bártni, ja sutnje biddjojuvvo namman Immanuel – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin. 24Go Josef gohccái nahkáriin, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Maria áhkkán. 25Son ii eallán suinna ovdal go Maria lei riegádahttán bártni. Josef bijai bárdnái namman Jesus.