Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Domsord mot nabofolk 25Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem. 3 Si til ammonittene: Hør ordet fra Herren Gud: Så sier Herren Gud: Du sa ha-ha! om min helligdom da den ble vanhelliget, om Israels land da det ble lagt øde, om Judas hus da de gikk i eksil. 4 Se, derfor vil jeg la folkene fra øst ta deg i eie. De skal slå leir og sette opp boliger hos deg. De skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Rabba gjør jeg til beitemark for kameler, Ammon til hvileplass for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Du klappet i hendene, du trampet med føttene, du frydet deg over Israels land i forakt. 7 Se, derfor løfter jeg hånden mot deg og gir deg til bytte for andre folkeslag. Jeg utrydder deg fra folkene, jeg utsletter deg fra landene, jeg ødelegger deg. Og du skal kjenne at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Moab og Se'ir har sagt: «Judas hus er som alle andre folkeslag.» 9 Se, derfor åpner jeg Moabs høydedrag ved byene, fra byene til grensen, Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim, landets pryd. 10 Jeg lar folkene fra øst ta landet i eie slik jeg gjorde med ammonittene. Ammonittene skal ikke bli husket blant folkeslagene. 11 Mot Moab setter jeg dommen i verk, de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Edom har hevnet seg på Judas hus og ført stor skyld over seg med sin hevn. 13 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter hånden mot Edom og utrydder mennesker og dyr. Jeg legger landet øde. Fra Teman til Dedan skal de falle for sverd. 14 Jeg hevner meg på Edom ved mitt folk Israel, de skal gjøre med Edom etter min vrede og harme. Edom skal få kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Filisterne tok hevn, de hevnet seg med forakt og herjet for gammelt fiendskaps skyld. 16 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg løfter hånden mot filisterne, jeg utrydder kreterne og utsletter resten av kystens folk. 17 Jeg tar en hard hevn over dem med flammende straff. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg hevner meg på dem. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”