Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Domsord mot nabofolk
25Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem.  3 Si til ammonittene: Hør ordet fra Herren Gud:
        
          Så sier Herren Gud:
          Du sa ha-ha!
          om min helligdom da den ble vanhelliget,
          om Israels land da det ble lagt øde,
          om Judas hus da de gikk i eksil.
          
   
 4 Se, derfor vil jeg la folkene fra øst ta deg i eie.
          De skal slå leir og sette opp boliger hos deg.
          De skal spise din frukt og drikke din melk.
          
   
 5 Rabba gjør jeg til beitemark for kameler,
          Ammon til hvileplass for småfe.
          Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
          
   
 6 For så sier Herren Gud:
          Du klappet i hendene,
          du trampet med føttene,
          du frydet deg over Israels land i forakt.
          
   
 7 Se, derfor løfter jeg hånden mot deg
          og gir deg til bytte for andre folkeslag.
          Jeg utrydder deg fra folkene,
          jeg utsletter deg fra landene,
          jeg ødelegger deg.
          Og du skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
 8 Så sier Herren Gud:
          Moab og Se'ir har sagt:
          «Judas hus er som alle andre folkeslag.»
          
   
 9 Se, derfor åpner jeg
          Moabs høydedrag ved byene,
          fra byene til grensen,
          Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
          landets pryd.
          
   
10 Jeg lar folkene fra øst ta landet i eie
          slik jeg gjorde med ammonittene.
          Ammonittene skal ikke bli husket
          blant folkeslagene.
          
   
11 Mot Moab setter jeg dommen i verk,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          
   
12 Så sier Herren Gud:
          Edom har hevnet seg på Judas hus
          og ført stor skyld over seg med sin hevn.
          
   
13 Derfor sier Herren Gud:
          Jeg løfter hånden mot Edom
          og utrydder mennesker og dyr.
          Jeg legger landet øde.
          Fra Teman til Dedan skal de falle for sverd.
          
   
14 Jeg hevner meg på Edom
          ved mitt folk Israel,
          de skal gjøre med Edom
          etter min vrede og harme.
          Edom skal få kjenne min hevn,
          sier Herren Gud.
          
   
15 Så sier Herren Gud:
          Filisterne tok hevn,
          de hevnet seg med forakt
          og herjet for gammelt fiendskaps skyld.
          
   
16 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg løfter hånden mot filisterne,
          jeg utrydder kreterne
          og utsletter resten av kystens folk.
          
   
17 Jeg tar en hard hevn over dem
          med flammende straff.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg hevner meg på dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.