Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Likklage over Tyros 27Herrens ord kom til meg: 2 Du menneske, stem i en likklage over Tyros! 3 Du skal si til Tyros, som ligger ved havets porter og handler med folk på mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyros, du har sagt: «Jeg er fullkommen i min skjønnhet.» 4 Midt ute på havet går dine grenser. De som bygde deg, gjorde deg fullkommen i skjønnhet. 5 De bygde med planker av sypress fra Senir, en seder fra Libanon tok de for å lage mast til deg. 6 De laget årer av eik fra Basan, treverk innlagt med elfenben laget de av sypress fra kitteernes øyer. 7 Seilet var av fint og fargerikt lin fra Egypt. Det skulle være ditt merke. Solduken var blått og rødt purpur fra Elisja-kysten. 8 Folk fra Sidon og Arvad var dine roere. Dine klokeste, Tyros, var mannskap. 9 Gebals eldste og klokeste menn var dine skipstømrere. Alle skip og sjøfolk på havet kom til deg for å bytte varer. 10 Menn fra Persia, Lud og Put var krigere i hæren din. De hengte opp skjold og hjelmer hos deg, de kastet glans over deg. 11 Menn fra Arvad og din egen hær sto omkring på murene, gammadeere var i dine tårn. De hengte opp skjoldene sine omkring på murene og gjorde deg fullkommen i skjønnhet. 12 Tarsis drev handel med deg, for din rikdom var stor. De ga deg sølv og jern, tinn og bly tilbake. 13 Javan, Tubal og Mesjek handlet med deg, de ga slaver og bronsekar i bytte. 14 Fra Bet-Togarma ga de deg arbeidshester, ridehester og muldyr tilbake. 15 Dedans folk handlet med deg, mange øyer drev handel. De betalte tilbake med elfenben og ibenholt. 16 Aram drev handel med deg fordi du hadde alle slags håndverk. Edelstener, rødt purpur og fargerike stoffer, fint lin, koraller og rubiner ga de deg tilbake. 17 Juda og Israels land handlet med deg. Hvete fra Minnit, hirse og honning, olje og balsam ga de i bytte. 18 Damaskus drev handel med deg. Du hadde alle slags håndverk, for din rikdom var stor. Vin fra Helbon, ull fra Sahar 19 og Dan og vin fra Usal ga de deg tilbake. Også smijern, kassia og kalmus fikk du i bytte. 20 Dedan handlet med deg, fine hestedekken. 21 Arabia og alle Kedars fyrster drev handel, de handlet med lam, bukker og geiter. 22 Kjøpmenn fra Saba og Rama handlet med deg, den fineste balsam, verdifulle steiner og gull ga de deg tilbake. 23 Harran, Kanne og Eden og kjøpmenn fra Saba, Assur og Kilmad handlet med deg, 24 de handlet med deg på markedet ditt, praktfulle klær og kapper av purpur, fargerike stoffer, mønstrede tepper og snorer som var tvinnet stramt. 25 Tarsis-skip var dine handelskaravaner. Du var fylt av varer og tungt lastet midt ute på havet. 26 Roerne brakte deg til mange farvann. Østavinden knuste deg midt ute på havet. 27 Din rikdom, dine varer og alt du fikk i bytte, sjøfolk og mannskap, skipstømrere og byttehandlere, alle krigerne og hele din hær som er hos deg, synker midt ute på havet den dagen du går under. 28 Når skriket fra mannskapet lyder, skjelver strendene. 29 Da forlater alle sine skip, roere, sjøfolk og mannskap går i land. 30 De lar klagen over deg lyde, de skriker bittert. De kaster støv på hodet, de velter seg i aske. 31 De raker seg skallet for din skyld, de kler seg i sekkestrie og gråter bittert over deg, en bitter klage. 32 De stemmer i en likklage, de synger ut sin klage over deg: Hvem var som Tyros der ute på havet? 33 Med varene du førte inn fra alle hav, mettet du mange folk. Med din store rikdom og alt du byttet til deg, gjorde du konger på jorden rike. 34 Nå er du knust av havet, du ligger i dypet. Alt du byttet til deg og hele hæren din har gått under. 35 Alle som bor ved kysten, er rystet over deg, håret reiser seg på kongenes hoder, ansiktet er fordreid. 36 Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig til deg. Et skremsel er du blitt, du er borte for alltid. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
02. april 2023
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.