Dom over fyrsten av Tyros
1 Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, si til fyrsten av Tyros:
Så sier Herren Gud:
Fordi ditt hjerte er hovmodig,
har du sagt: «Jeg er en gud.
Jeg sitter på gudetrone
midt ute på havet.»
Men du er et menneske og ikke en gud,
du har gjort hjertet ditt
lik et gudehjerte.
3 Se, du er visere enn Daniel,
ingen hemmelighet er skjult for deg.
4 Med visdom og forstand
har du skaffet deg makt,
du har skaffet gull og sølv
til skattkamrene dine.
5 Med stor visdom i handel
har du økt din makt,
men hjertet ble hovmodig av makten.
6 Derfor sier Herren Gud:
Fordi du gjorde hjertet
lik et gudehjerte,
7 sender jeg mot deg
fremmede, brutale folkeslag.
De trekker sverd
mot din vakre visdom
og vanærer din prakt.
8 De styrter deg i avgrunnen,
drept manns død skal du lide
midt ute på havet.
9 Vil du virkelig si «Jeg er gud»
ansikt til ansikt med din morder?
Men du er menneske og ikke gud
i hendene på dine drapsmenn.
10 Uomskåren manns død skal du lide
i hendene på fremmede.
For jeg har talt,
sier Herren Gud.
Likklage over kongen av Tyros
11 Herrens ord kom til meg: 12 Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham:
Så sier Herren Gud:
Du var et bilde på det fullendte,
fylt av visdom,
fullkommen i skjønnhet.
13 I Eden, Guds hage, holdt du til.
Du var dekket av alle slags dyre steiner:
rubin, topas og diamant,
krysolitt, onyks og jade,
safir, turkis og smaragd.
Forgylte kunstverk
var dine trommer og fløyter,
gjort i stand for deg
den dagen du ble skapt.
14 Du var en salvet kjerub, et vern.
Jeg innsatte deg,
du holdt til på Guds hellige fjell,
blant glødende steiner vandret du.
15 Du var hel i din ferd
fra den dagen du ble skapt,
til det ble funnet urett hos deg.
16 Din store handel
fylte deg med vold,
og du tok til å synde.
Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet
og gjorde ende på deg,
du vokter og kjerub
blant glødende steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig
fordi du var vakker,
du ødela din visdom
og din prakt.
Da kastet jeg deg til jorden,
jeg stilte deg fram for konger
så de kunne se på deg.
18 Med stor skyld
og med urett i handel
vanhelliget du dine helligdommer.
Jeg sendte ild,
og den fortærte deg.
Jeg gjorde deg til aske på jorden
rett for øynene
på alle som så deg.
19 Alle som kjente deg
blant folkene, gyser.
Et skremsel er du blitt,
du er borte for alltid.
Profetord om Sidon
20 Herrens ord kom til meg: 21 Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot henne. 22 Du skal si:
Så sier Herren Gud:
Se, jeg kommer over deg, Sidon,
og viser min herlighet midt i deg.
De skal kjenne
at jeg er Herren
når jeg feller dom over byen
og der viser at jeg er hellig.
23 Jeg sender pest,
blod skal flyte i gatene.
Der skal de drepes,
falle for sverd
som rettes mot byen fra alle kanter.
Da skal de kjenne
at jeg er Herren.
24 Til Israels hus
skal det aldri mer komme
torner som river
og tistler som stikker,
fra alle nabofolk som forakter dem.
Da skal de kjenne
at jeg er Herren Gud.
25 Så sier Herren Gud:
Når jeg samler Israels hus
fra alle folkene som de er spredt blant,
da vil jeg gjennom dem vise meg hellig
for øynene på folkeslagene.
De skal få bo i landet sitt,
det som jeg ga min tjener Jakob.
26 Der skal de bo trygt,
bygge hus og plante vinmarker.
De skal bo trygt når jeg feller dom
over alle nabofolk som forakter dem.
Da skal de kjenne
at jeg er Herren deres Gud.