Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Domsord mot Egypt
29I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom Herrens ord til meg:  2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,  3 tal og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer over deg,
          farao, konge i Egypt,
          store uhyre
          som ligger rolig i elvene,
          du som sier: «Nilen er min,
          jeg har laget den selv.»
          
   
 4 Jeg setter kroker i kjevene på deg
          og kleber fisk fra elvene dine
          fast til skjellene dine.
          Jeg drar deg opp av elvene,
          og all fisk fra elvene
          kleber seg fast til skjellene dine.
          
   
 5 Jeg slenger deg ut i ørkenen,
          deg og all fisken fra elvene.
          Du skal bli liggende på marken,
          og ingen skal samle eller sanke deg sammen.
          Jeg gir deg til føde for jordens ville dyr
          og for himmelens fugler.
          
   
 6 Da skal alle som bor i Egypt,
          kjenne at jeg er Herren,
          for de har vært en rørstav for Israels hus.
          
   
 7 Når de griper deg i hånden, blir du knekket,
          men du flenger armen på dem.
          Når de støtter seg på deg, blir du knust,
          men du gjør alle hofter kraftløse.
          
   
 8 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg lar sverd komme over deg,
          jeg utrydder både mennesker og dyr.
          
   
 9 Egypt skal bli til ødemark og ørken,
          de skal kjenne at jeg er Herren.
          Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»
          
   
10 Derfor kommer jeg mot
          både deg og elvene dine,
          jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark,
          fra Migdol til Syene,
          til grensen mot Kusj.
          
   
11 Der skal menneskefot ikke trå
          og dyrefot ikke tråkke.
          Ingen skal bo der på førti år.
          
   
12 Jeg gjør Egypt til en ødemark
          blant land som er lagt øde.
          Byene skal ligge øde
          blant ruinbyer i førti år.
          Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
13 Men så sier Herren Gud:
          Etter førti år
          samler jeg egypterne
          fra folkene de er spredt blant.
          
   
14 Da vender jeg skjebnen for egypterne.
          Jeg fører dem tilbake til Patros,
          landet de kom fra.
          Der skal de bli til et lite kongerike.
          
   
15 Det skal bli mindre enn andre riker
          og aldri mer heve seg over folkeslagene.
          Jeg gjør dem så få
          at de ikke kan herske over andre.
          
   
16 Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt.
          De skal bekjenne sin skyld
          fordi de vendte seg til egypterne.
          De skal kjenne at jeg er Herren Gud.

Babel-kongen får lønn for strevet
17 Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg: 18 Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.
   
19 Derfor sier Herren Gud: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn. 20 Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren Gud.
   
21 Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.