Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herrens dag er nær for Egypt 30Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud: Klag og skrik: For en dag! 3 Dagen er nær, Herrens dag er nær, en skytung dag. Tiden er inne for folkeslagene. 4 Sverd kommer over Egypt. Rier av angst griper Kusj når egyptere blir drept, når rikdommene blir tatt fra dem og grunnmurene jevnet med jorden. 5 Kusj og Put, Lud og alle ørkenfolk, Kub og menn fra land de står i pakt med, skal falle for sverd sammen med dem. 6 Så sier Herren: De som støtter Egypt, skal falle. Den stolte makten deres skal gå under. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd, sier Herren Gud. 7 De skal legges øde blant land som er lagt øde, byene skal ligge blant ruinbyer. 8 De skal kjenne at jeg er Herren når jeg setter Egypt i brann, og når alle som hjelper det, blir knust. 9 På den dagen skal budbærere fra meg dra ut med skip for å skremme det trygge Kusj. Rier av angst griper dem når dagen kommer for Egypt. For se, den kommer! 10 Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel. 11 Han og hans folk med ham, brutale folkeslag, skal føres dit for å herje landet. De skal trekke sverd mot Egypt og fylle landet med falne. 12 Jeg lar elvene tørke ut og gir landet i hendene på onde. Med fremmedes hånd ødelegger jeg landet og alt som fyller det. Jeg, Herren, har talt. 13 Så sier Herren Gud: Jeg lar avgudene gå til grunne og gjør ende på fillegudene i Nof. Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt. Jeg sprer frykt i landet. 14 Jeg legger Patros øde, setter Soan i brann og feller dom over No. 15 Jeg øser ut min harme over Sin, festningsbyen i Egypt, og ødelegger rikdommene i No. 16 Jeg setter Egypt i brann, Sin skal vri seg i smerte, No skal stormes og Nof tas ved høylys dag. 17 De unge mennene i On og Pi-Beset skal falle for sverd, og kvinnene må gå i fangenskap. 18 I Tahpanhes blir dagen mørk når jeg bryter i stykker herskerstavene i Egypt så den stolte makten tar slutt. Skyer skal dekke byen, døtrene hennes må gå i fangenskap. 19 Jeg feller dom over Egypt. De skal kjenne at jeg er Herren. Faraos makt er brutt 20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg: 21 Menneske, jeg har brukket armen på farao, kongen i Egypt. Se, den er ikke forbundet så den kan bli frisk igjen. Ingen har lagt den i fatle så den blir sterk nok til å gripe sverdet. 22 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt, og brekker begge armene hans, både den sterke og den brukne. Jeg slår sverdet ut av hånden hans. 23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene. 24 Jeg styrker armene til kongen i Babel og gir ham mitt sverd i hånden, men faraos armer brekker jeg. Med banesår skal han sukke og stønne foran ham. 25 Jeg styrker armene til kongen i Babel, men faraos armer skal synke. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen og han retter det mot Egypt. 26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene. De skal kjenne at jeg er Herren. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.