Herrens dag er nær for Egypt
1 Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, tal profetord og si:
Så sier Herren Gud:
Klag og skrik: For en dag!
3 Dagen er nær,
Herrens dag er nær,
en skytung dag.
Tiden er inne
for folkeslagene.
4 Sverd kommer over Egypt.
Rier av angst griper Kusj
når egyptere blir drept,
når rikdommene blir tatt fra dem
og grunnmurene jevnet med jorden.
5 Kusj og Put,
Lud og alle ørkenfolk,
Kub og menn fra land de står i pakt med,
skal falle for sverd sammen med dem.
6 Så sier Herren:
De som støtter Egypt, skal falle.
Den stolte makten deres skal gå under.
Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,
sier Herren Gud.
7 De skal legges øde blant land som er lagt øde,
byene skal ligge blant ruinbyer.
8 De skal kjenne at jeg er Herren
når jeg setter Egypt i brann,
og når alle som hjelper det, blir knust.
9 På den dagen skal budbærere fra meg
dra ut med skip
for å skremme det trygge Kusj.
Rier av angst griper dem
når dagen kommer for Egypt.
For se, den kommer!
10 Så sier Herren Gud:
Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt
med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
11 Han og hans folk med ham,
brutale folkeslag,
skal føres dit for å herje landet.
De skal trekke sverd mot Egypt
og fylle landet med falne.
12 Jeg lar elvene tørke ut
og gir landet i hendene på onde.
Med fremmedes hånd
ødelegger jeg landet og alt som fyller det.
Jeg, Herren, har talt.
13 Så sier Herren Gud:
Jeg lar avgudene gå til grunne
og gjør ende på fillegudene i Nof.
Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.
Jeg sprer frykt i landet.
14 Jeg legger Patros øde,
setter Soan i brann
og feller dom over No.
15 Jeg øser ut min harme over Sin,
festningsbyen i Egypt,
og ødelegger rikdommene i No.
16 Jeg setter Egypt i brann,
Sin skal vri seg i smerte,
No skal stormes
og Nof tas ved høylys dag.
17 De unge mennene i On og Pi-Beset
skal falle for sverd,
og kvinnene må gå i fangenskap.
18 I Tahpanhes blir dagen mørk
når jeg bryter i stykker
herskerstavene i Egypt
så den stolte makten tar slutt.
Skyer skal dekke byen,
døtrene hennes må gå i fangenskap.
19 Jeg feller dom over Egypt.
De skal kjenne at jeg er Herren.
Faraos makt er brutt
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
21 Menneske, jeg har brukket armen
på farao, kongen i Egypt.
Se, den er ikke forbundet
så den kan bli frisk igjen.
Ingen har lagt den i fatle
så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
22 Derfor sier Herren Gud:
Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,
og brekker begge armene hans,
både den sterke og den brukne.
Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
og strør dem ut i landene.
24 Jeg styrker armene til kongen i Babel
og gir ham mitt sverd i hånden,
men faraos armer brekker jeg.
Med banesår skal han sukke
og stønne foran ham.
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel,
men faraos armer skal synke.
De skal kjenne at jeg er Herren
når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen
og han retter det mot Egypt.
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
og strør dem ut i landene.
De skal kjenne at jeg er Herren.