Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens dag er nær for Egypt
30Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, tal profetord og si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Klag og skrik: For en dag!
          
   
 3 Dagen er nær,
           Herrens dag er nær,
          en skytung dag.
          Tiden er inne
          for folkeslagene.
          
   
 4 Sverd kommer over Egypt.
          Rier av angst griper Kusj
          når egyptere blir drept,
          når rikdommene blir tatt fra dem
          og grunnmurene jevnet med jorden.
          
   
 5 Kusj og Put,
          Lud og alle ørkenfolk,
          Kub og menn fra land de står i pakt med,
          skal falle for sverd sammen med dem.
          
   
 6 Så sier Herren:
          De som støtter Egypt, skal falle.
          Den stolte makten deres skal gå under.
          Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,
          sier Herren Gud.
          
   
 7 De skal legges øde blant land som er lagt øde,
          byene skal ligge blant ruinbyer.
          
   
 8 De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg setter Egypt i brann,
          og når alle som hjelper det, blir knust.
          
   
 9 På den dagen skal budbærere fra meg
          dra ut med skip
          for å skremme det trygge Kusj.
          Rier av angst griper dem
          når dagen kommer for Egypt.
          For se, den kommer!
          
   
10 Så sier Herren Gud:
          Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt
          med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
          
   
11 Han og hans folk med ham,
          brutale folkeslag,
          skal føres dit for å herje landet.
          De skal trekke sverd mot Egypt
          og fylle landet med falne.
          
   
12 Jeg lar elvene tørke ut
          og gir landet i hendene på onde.
          Med fremmedes hånd
          ødelegger jeg landet og alt som fyller det.
          Jeg, Herren, har talt.
          
   
13 Så sier Herren Gud:
          Jeg lar avgudene gå til grunne
          og gjør ende på fillegudene i Nof.
          Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.
          Jeg sprer frykt i landet.
          
   
14 Jeg legger Patros øde,
          setter Soan i brann
          og feller dom over No.
          
   
15 Jeg øser ut min harme over Sin,
          festningsbyen i Egypt,
          og ødelegger rikdommene i No.
          
   
16 Jeg setter Egypt i brann,
          Sin skal vri seg i smerte,
          No skal stormes
          og Nof tas ved høylys dag.
          
   
17 De unge mennene i On og Pi-Beset
          skal falle for sverd,
          og kvinnene må gå i fangenskap.
          
   
18 I Tahpanhes blir dagen mørk
          når jeg bryter i stykker
          herskerstavene i Egypt
          så den stolte makten tar slutt.
          Skyer skal dekke byen,
          døtrene hennes må gå i fangenskap.
          
   
19 Jeg feller dom over Egypt.
          De skal kjenne at jeg er Herren.

Faraos makt er brutt
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
          
   
21 Menneske, jeg har brukket armen
          på farao, kongen i Egypt.
          Se, den er ikke forbundet
          så den kan bli frisk igjen.
          Ingen har lagt den i fatle
          så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
          
   
22 Derfor sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,
          og brekker begge armene hans,
          både den sterke og den brukne.
          Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
          
   
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          
   
24 Jeg styrker armene til kongen i Babel
          og gir ham mitt sverd i hånden,
          men faraos armer brekker jeg.
          Med banesår skal han sukke
          og stønne foran ham.
          
   
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel,
          men faraos armer skal synke.
          De skal kjenne at jeg er Herren
          når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen
          og han retter det mot Egypt.
          
   
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene
          og strør dem ut i landene.
          De skal kjenne at jeg er Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >