Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Likklage over farao 32Det var i det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden. Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, stem i en likklage over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Du løve blant folkeslagene, taus er du blitt. Du var som uhyret i sjøen, prustende fór du i elvene dine, du grumset til vannet med føttene og rotet opp mudder i elvene. 3 Så sier Herren Gud: Jeg kaster garnet mitt over deg mens mange folk er samlet, de skal dra deg opp med noten. 4 Jeg slenger deg opp på land og kaster deg på marken. Jeg lar alle fugler under himmelen slå seg ned på deg og lar alle dyr på jorden ete seg mette på deg. 5 Jeg legger kjøttet ditt på fjellene og fyller dalene med blodet ditt. 6 Jeg vanner jorden med blodet ditt som flyter på fjellene og fyller bekkefarene. 7 Jeg dekker himmelen til når jeg slukker deg, stjernene kler jeg i svart. Solen dekker jeg bak skyer, månen kaster ikke lenger lys. 8 Hvert skinnende lys på himmelen lar jeg svartne for din skyld, jeg sender mørke over landet ditt, sier Herren Gud. 9 Jeg skaker opp hjertet hos mange folkeslag når jeg bringer deg ødelagt ut blant folkene, til land du ikke kjenner. 10 Jeg skremmer mange folk med deg, kongene deres grøsser når jeg svinger sverdet foran dem. Hvert øyeblikk skjelver de for livet sitt den dagen du faller. 11 For så sier Herren Gud: Sverdet til kongen av Babel skal komme over deg. 12 For kjempers sverd lar jeg flokken din falle, alle er hensynsløse folkeslag. De smadrer egypternes stolthet, hele den støyende flokken blir utryddet. 13 Jeg gjør ende på alt feet ved de mange vassdragene. De skal ikke lenger grumses til av menneskefot eller dyreklover. 14 Så gjør jeg vannet klart og rent, elvene lar jeg flyte som olje, sier Herren Gud. 15 Når jeg gjør Egypt til en ødemark, når landet ligger øde og forlatt, når jeg slår ned alle som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren. 16 Dette er en likklage, og klages skal det. Folkeslagenes døtre skal klage. Over Egypt og hele flokken der skal de klage, sier Herren Gud. Farao og hans flokk i dødsriket 17 Det var i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden. Herrens ord kom til meg: 18 Menneske, klag over flokken i Egypt, du og folkeslagenes døtre, og før ned de mektige til landet der nede, til dem som har gått i graven! 19 Er du finere enn andre? Far ned og legg deg hos uomskårne! 20 De skal falle blant menn som blir drept med sverd. Sverdet ble gitt dem, de trakk det mot landet og hele flokken der. 21 Nede fra dødsriket skal sterke kjemper si om farao og hjelperne hans: «Nå har de gått ned og lagt seg hos uomskårne, drept med sverd.» 22 Der ligger Assur med hele hæren rundt sin grav. Alle ble drept, de falt for sverd. 23 De fikk gravene sine innerst i hulen. Hæren ligger der rundt hans grav. Alle ble drept, de falt for sverd, de som spredte redsel i de levendes land. 24 Der ligger Elam med hele flokken rundt sin grav. Alle ble drept, de falt for sverd. Uomskårne gikk de til landet der nede. De spredte redsel i de levendes land, nå må de bære sin vanære hos dem som gikk i graven. 25 Blant drepte fikk han sitt leie, med hele flokken rundt sin grav. Alle er uomskårne, drept med sverd. For de spredte redsel i de levendes land, nå må de bære sin vanære hos dem som gikk i graven, blant drepte ble de lagt. 26 Der er Mesjek og Tubal med hele flokken rundt sin grav. Alle er uomskårne, drept med sverd. De spredte redsel i de levendes land. 27 De ligger ikke hos kjempene som falt uomskårne og gikk ned i dødsriket med sine våpen, de som fikk sverdene lagt under hodet, men skylden lå tungt over knoklene. For det sto redsel av kjempene i de levendes land. 28 Også du skal bli knust blant uomskårne og ligge hos dem som ble drept med sverd. 29 Der er Edom med sine konger og alle sine høvdinger. Tross all sin kraft ble de lagt hos dem som ble drept med sverd, de ligger hos uomskårne, hos dem som gikk i graven. 30 Der er alle fyrstene fra nord og alle de fra Sidon. Det sto redsel av dem, men de måtte gå ned til de drepte. Med all sin kraft ble de til skamme. Uomskårne ligger de hos dem som ble drept med sverd. De må bære sin vanære hos dem som gikk i graven. 31 Farao skal se dem og søke trøst for hele flokken sin. Farao og hele hæren er drept med sverd, sier Herren Gud. 32 Jeg lot ham spre redsel i de levendes land. Men han skal legges til hvile blant uomskårne, hos dem som ble drept med sverd, både farao og hele den støyende flokken hans, sier Herren Gud. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”