Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Prestenes rom og tempelplassen 42Så førte han meg nordover til den ytre forgården, til rommene mot den inngjerdede plassen på nordsiden av bygningen, 2 til fasaden. Lengden på rommene på nordsiden var i alt hundre alen og bredden femti. 3 Ut mot den tjue alen brede delen av den indre forgården og steingulvet i den ytre forgården var det tre avsatser. 4 Foran rommene gikk det en gangvei innover, ti alen bred og hundre alen lang. Rommene hadde inngang mot nord. 5 De øverste rommene var smale, for avsatsene tok mer plass fra dem enn fra rommene i midten og nederst i bygningen. 6 For det var tre etasjer, men de hadde ingen søyler som i forgårdene. Derfor var de øverste rommene mindre enn de midtre og de nederste. 7 I forlengelsen av rommene som vendte ut mot den ytre forgården, løp det en mur, femti alen lang, 8 slik at lengden av rommene som vendte mot den ytre forgården, var femti alen, mens de som vendte mot tempelet, var hundre alen. 9 Under rommene var det en inngang fra øst for å komme inn fra den ytre forgården, 10 der muren mot forgården begynte. Også i sør, mot den inngjerdede plassen og mot bygningen, lå det rom, 11 og foran dem en vei. I lengde og bredde lignet de rommene på nordsiden. Og de hadde utganger og innganger som de, var bygd på samme måte 12 og hadde samme slags dører. Døren til rommene i sør lå ved begynnelsen av veien som gikk langs muren, veien der man kom inn fra øst. 13 Han sa til meg: «Rommene i nord og i sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for Herren, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted. 14 Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gå dit folket er.» 15 Da han var ferdig med å måle det indre tempelområdet, førte han meg ut gjennom porten som vender mot øst, og målte det hele på alle kanter. 16 Han målte østsiden med målestaven. Den var fem hundre alen etter hans mål. Så vendte han seg 17 og målte nordsiden. Den var fem hundre alen etter hans mål. Så vendte han seg 18 og målte sørsiden. Den var fem hundre alen etter hans mål. 19 Han vendte seg mot vestsiden og målte den. Den var fem hundre alen etter hans mål. 20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundre alen lang og fem hundre alen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”