Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Enden kommer 7Herrens ord kom til meg: 2 Du menneske! Så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene. 3 Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger. 4 Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 5 Så sier Herren Gud: Ulykke, en ulykke uten like! Se, den kommer. 6 Enden kommer, ja, enden kommer, den vekker deg. Se, den er her, 7 skjebnetimen kommer over deg som bor i landet! Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell. 8 Snart øser jeg ut min harme og fullfører min vredesdom over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger. 9 Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd, dine avskyelige gjerninger skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår. 10 Se dagen, se skjebnetimen kommer, den er her! Staven blomstrer, hovmod folder seg ut. 11 Volden blir til en lovløshetens stav. Men det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk, ingenting av rikdommen deres, og det er ingen som sørger over dem. 12 Tiden er kommet, dagen er nær! Den som kjøper, skal ikke glede seg, og den som selger, skal ikke sørge. For raseriet rammer hele den støyende flokken i byen. 13 Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, så lenge de lever. For synet gjelder hele den støyende flokken, det skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen sikre sitt liv. 14 De støter i horn og gjør alt klart, men ingen drar ut i krig. For min harme er over hele flokken. 15 Ute rammer sverdet, inne rår pest og sult. Den som er på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sult og pest. 16 De som slipper unna, flykter til fjells, som duer fra dalene. De skal alle klage, enhver over sin egen synd. 17 Alle hender henger slappe, og alle knær blir som vann. 18 De binder sekkestrie om seg, de er kledd i redsel. Hvert ansikt viser skam, og hvert hode er glattraket. 19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på Herrens vredesdag. Det stiller ikke tørsten, det fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd. 20 I sitt hovmod har de tatt sine praktfulle smykker og laget seg avskyelige og motbydelige gudebilder. Derfor gjør jeg det urent for dem. 21 Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de lovløse på jorden, og de skal vanhellige det. 22 Når jeg vender ansiktet bort fra dem, skal de vanhellige min dyrebare skatt. Røvere skal bryte seg inn og vanhellige den. 23 Lag lenker! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av vold. 24 Jeg lar de verste folkeslagene komme og ta husene deres. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges. 25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke. 26 Ulykke skal følge på ulykke, rykte på rykte skal oppstå. De skal søke syn hos profeten, det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste. 27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har gått fram, og dømme dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”